I virkeligheten er situasjonen en helt annen:

  • Mens to tredeler av nordmenn tror at bare mellom 1 og 30 prosent av barna i u-land går på skole, får i virkeligheten 88 prosent av barna utdannelse.
  • Hele 57 prosent trodde at bare 21 til 60 prosent av menneskene i u-land har tilgang på rent vann. Det riktige antallet er 80 prosent.
  • Fire av ti nordmenn tror at bare 1 til 30 prosent av den voksne befolkningen i u-landene kan lese og skrive. Faktisk kan 79 prosent av den voksne befolkningen i u-landene lese og skrive.

Dette kommer frem i en undersøkelse som FNs utviklingsprogram står bak. Også dansker, svensker og finner er blitt spurt. Uvitenheten er like stor i alle de nordiske landene.

Pessimistiske nordmenn

Line Hegna, som er informasjonsmedarbeider i FNs utviklingsprogram, tror nordmenns uvitenhet skyldes ensporet informasjon om u-landene.

— De bildene vi får se fra den tredje verden er veldig lidelses- og katastrofeorienterte, sier hun.

Undersøkelsen viser også at nordmenns kunnskaper om FNs tusenårsmål, som blant annet går ut på å halvere fattigdommen i verden innen år 2015, er svært begrenset: 77 prosent av dem som deltok i undersøkelsen hadde aldri hørt om tusenårsmålene. Av dem som hadde hørt om målene var det få som trodde at de vil bli nådd: Hele fire av fem tror det er umulig å halvere verdens fattigdom innen 2015.

— At så få tror at tusenårsmålene kan bli nådd henger nok sammen med at folk tror situasjonen i verden er verre enn den er, sier Hegna.

Slutter å bry seg

— Det pessimistiske synet på situasjonen i u-land er et naturlig resultat av den informasjonen vi får servert om u-landene, sier Torbjørn Urfjell, som er politisk rådgiver for utviklingsminister Erik Solheim.

— Vi får se bilder fra slummen i Nairobi og bilder av finansstrøket fra London. Vi får rett og slett ikke nyansert informasjon om de rike eller de fattige landene i verden, utdyper han.

Han mener likevel at nordmenns lave kunnskapsnivå om u-land ikke er problematisk.

— Jeg tror egentlig at nordmenn vet ganske mye om situasjonen i verden, men de fleste går jo ikke rundt med detaljkunnskap om for eksempel prosentandel barn som går på skole, sier Urfjell.

UNICEF ser ikke like rolig på resultatene av undersøkelsen.

— Hvis folk tror det er håpløst å bedre situasjonen i verden og dermed slutter å bry seg, er det ille, sier Marianne Rønningen som er kommunikasjonsmedarbeider i hjelpeorganisasjonen.

Noe er positivt

Rønningen er ikke redd for at informasjon om at det tvert imot går bra skal få folk til å tro at det ikke er nødvendig å bry seg lenger.

— Nei, jeg tror ikke nyheter om at det går bra kan overskygge de kriger og naturkatastrofer som foregår i verden, sier hun.

En gledelig nyhet kommer imidlertid frem i undersøkelsen: Hele ni av ti nordmenn sier at de vil gjøre en innsats for fattigdom dersom de får muligheten til det.

— Det viser at nordmenn engasjerer seg i kampen mot fattigdom, sier Line Hegna i FNs utviklingsprogram.

URIKTIG INNTRYKK: Spør du en nordmann vil han eller hennes oppfatning av situasjonen i verden være langt mer pessimistisk enn det som faktisk er tilfelle. 80 prosent av barna i u-landene får utdannelse.

URIKTIG INNTRYKK: Spør du en nordmann vil han eller hennes oppfatning av situasjonen i verden være langt mer pessimistisk enn det som faktisk er tilfelle. 80 prosent av barna i u-landene får utdannelse.ARKIVFOTO: TV 2