Rajendra Pachauri er i Bergen for å snakke om klimautfordringene til deltakerne på årskonferansen til Bergen Næringsråd. Det er ikke første gang fredsprisvinneren og lederen av FNs klimapanel (IPCC) besøker byen. «Pachi» som kan kalles blant venner og kolleger, husker ikke hvor mange ganger han har vært i Bergen. Hovedårsaken til hans sterke bånd til Bergen er klimaforskningsmiljøet med utspring i Bjerknessenteret, et fagmiljø Pachauri har mye godt å si om. Men fredag formiddag taler han til næringslivsfolk og politikere i Grieghallen.

Hovedbudskapet er at alle deler av samfunnet må handle nå hvis vi skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

Lokalpolitikernes ansvar

Og i et intervju med BT sier Pachauri at klimakampen starter på grasrotnivå, hos hvert enkelt individ og hos lokale politikere og beslutningstakere.

— Vår livsførsel og atferd som enkeltpersoner har stor betydning. Vi må endre livssti og atferd. Vi må sykle mer, bruke kollektivtransport, kaste mindre boss - kort sagt endre vår atferd i en mer bærekraftig retning, sier klimapanelets leder.

Pachauri mener det hviler et stort ansvar på lokale myndigheter, som byrådet og bystyret i Bergen, når det gjelder å skape et mer klimavennlig bysamfunn. Fremskritt internasjonalt bygger på handlinger lokalt, sier han.

— Lokale myndigheter må spille en viktig rolle, både når det gjelder å tilpasse seg klimaendringene og redusere utslippene av klimagasser til atmosfæren. Det handler om alt fra transportløsninger til hvordan man bygger og legger til rette for energieffektive løsninger. Her er mulighetene og alternativene mange for lokale myndigheter, sier Pachauri.

Les også:

Mer atomkraft

— Både Klimapanelet og Det internasjonale energibyrået sier at mesteparten av de fossile reservene må bli liggende i bakken hvis vi skal klare togradersmålet. Hvilke konsekvenser bør det få for olje- og gassnasjonen Norge?

— Det får bli opp til det norske folk og de politiske lederne å avgjøre. Det vi i klimapanelet gjør er å peke på at verden utvikler seg i en bestemt retning, og at vi er nødt til å endre kursen, svarer Pachauri.

Han sier fornybarandelen må flerdobles i den globale energimiksen og at vi trolig også vil trenge mer atomkraft for å dekke verdens energibehov.

Pachauri mener norsk olje og gassindustri kan ha en fremtid, forutsatt at man lykkes med karbonfangst og -lagring.

— Med denne teknologien, kan fossile energikilder være sikret en lengre levetid. Men det aller viktigste er å få ned utslippene av drivhusgasser. Mot slutten av dette århundret må utslippene være lik null, sier Pachauri.

Har dårlig tid

Om ett år møtes verdens stats- og regjeringsledere til et avgjørende klimatoppmøte i Paris, der målet er å fremforhandle en ny bindende internasjonal avtale om utslippskutt.

— Hva er ditt hovedbudskap til de politiske lederne på veien mot Paris-møtet?

— Min viktigste melding er at vi alle må våkne opp og forholde oss til sannheten; at menneskeheten endrer klimaet på planeten. Hvis vi ikke handler nå, vil konsekvensene bli langt mer alvorlig enn de vi allerede ser. Men det er ikke nok å tilpasse oss den nye virkeligheten, vi må kutte i utslippene av klimagasser. Men tiden løper fra oss og de økonomiske kostnadene stiger for hver dag som går. Venter vi for lenge med å ta grep, risikerer vi til slutt å stå uten gjennomførbare løsninger.

For fem år siden endte klimatoppmøtet i København i fullkommen fiasko. Pachauri mener det er større grunn til å håpe på et bedre utfall i Paris neste år, særlig etter at Kina og USA denne uken ble enige om konkrete mål for kutt i utslippene av drivhusgasser.

Økt bevissthet

— Optimismen foran København-møtet var dessverre overdrevet. Grunnlaget for optimisme er langt bedre fundert nå enn den gang, sier Pachauri.

— Hvorfor er utsiktene bedre nå?

— Bevisstheten om klimaendringene er mye større i dag enn for fem år siden, både hos verdens ledere, blant folk i business og i det sivile samfunnet. Vi ser det klart i industrien og næringslivet der stadig flere utnytter de kommersielle mulighetene som ligger i å utvikle klimavennlige løsninger.

Lederen i klimapanelet har fått med seg ekstremværets herjinger på Vestlandet i høst.

Ekstremværet

— I hvilken grad kan man knytte slike værfenomener til endringer i klima?

— Man kan ikke forklare enkelthendelser til klimaendringer, men vitenskapen er klar og tydelig på at både intensiteten og frekvensen av slikt ekstremvær vil øke i fremtiden. Konsekvensene vil bli stadig mer alvorlige, og vi kan komme til å passere punktet der lokale tilpasninger ikke lenger er nok. Derfor er det så viktig å kutte i utslippene nå, sier Pachauri.

Pachauri har følgende melding til de såkalte klimaskeptikerne, de som ikke tror at menneskenes utslipp av klimagasser er årsak til global oppvarming:

— Jeg vil oppfordre dem til å lese vår siste rapport og bruke litt tid på å forstå vitenskapen. Endringene som forskerne beskriver er ikke teori, men bygger på faktiske observasjoner og målinger. Det vil alltid være folk som tenker annerledes, men det er oppløftende å registrere at langt flere mennesker er velinformert nå enn for noen år siden, sier Pachauri. Han er selv er omtalt som «mannen klimaskeptikerne elsker å hate».

Frykter for fattige land

— Det er vel fordi jeg har vært klimapanelets ansikt utad i tolv år, smiler han.

Pachauri har ledet arbeidet med panelets femte hovedrapport. For et par uker siden ble den såkalte synteserapporten lagt frem, en publikasjon som sammenfatter de viktigste konklusjonene og funnene i hovedrapporten. Han er stolt over jobben som er gjort og innsatsen til de nær to tusen forskerne som har bidratt. Pachauri viser også til at rapporten bygger på mer enn 30.000 vitenskapelige artikler.

Det såkalte togradersmålet danner grunnlaget for klimaforhandlingene. Målsettingen går ut på å begrense den gjennomsnittlige temperaturøkningen på kloden til to grader sammenlignet med førindustrielt nivå, for å hindre potensielt farlige klimaendringer.

— Hvorfor er det så viktig å begrense oppvarmingen til to grader?

— Dette målet ble vedtatt av politikerne på toppmøtet i Cancún i 2010, og er ikke noe vitenskapen kan svare for. Det pågår nå en vurdering under FNs klimakonvensjon om målsettingen skal endres. Men det vi kan fastslå, er at en tograders oppvarming også gir grunn til stor bekymring. Da risiker vi en havnivåstigning på mellom 0,26 til 0,55 meter i slutten av dette århundret. En slik stigning kan få store konsekvenser for øystater og lavtliggende kystsamfunn, sier Pachauri. Han føyer til at mange av de mest klimasårbare samfunnene befinner seg i den fattige delen av verden.

Pachauri anbefaler folk til å lese oppsummeringsdelen av synteserapporten til IPCC.

— Den er på førti sider, har mange figurer og grafikker som de aller fleste vil forstå, sier Pachauri.