PUK DAMSGÅRD ANDERSEN

Men Bhutto risikerer å bli vingeklippet av president Musharraf.

Villige til å dø for Bhutto

Nadeem, Jamal, Sarwar, Abdullah ...

Listen over Benazir Bhuttos tilhengere som omkom den dagen hun vendte tilbake til Pakistan, er nå kommet opp i over 130 personer. Den pakistanske avisen Daily Times har laget en forside med navn på de døde som er identifisert. Mange skadede ligger på sykehuset med opptil flere brudd, men er likevel optimister og vender tommelen opp. De er villige til å dø for Bhutto. Hun er tilbake. Pakistan er reddet, så det er ikke så viktig at de selv er blitt skadet, sier de fra sykesengen.

De vestlige landene, og spesielt USA, er begeistret for Benazir Bhutto og håper på en fremtidig allianse mellom dagens president og hærsjef, Pervez Musharraf, og den demokratisk anlagte datteren av Pakistans første folkevalgte leder, Zulfikar Ali Bhutto.

Sammen skal de bekjempe en oppblomstrende religiøs ekstremisme i Pakistan. Sammen skal de også skape en fornuftig maktbalanse mellom hæren og de folkevalgte lederne i landet. I løpet 60 års uavhengighet har hæren hatt makten i 32 år, og innimellom her har landet hatt 20 forskjellige statsministrer. Benazir Bhutto har regjert i to perioder, begge gangene avsatt på grunn av korrupsjonsanklager.

Tallrike motstandere

Det er en urolig pakistansk tilstand Bhutto har fløyet tilbake til etter åtte år i eksil. I tillegg til de islamske ekstremistene som vil gjøre alt for å forhindre henne og Musharraf i å dele makten, er det mange som ønsker henne tilbake til Dubai. De oppfatter Musharraf-Bhutto-alliansen som et mislykket arrangert ekteskap.

Ifølge de siste meningsmålingene foretatt av International Republican Institute mener 28 prosent av befolkningen at hun vil være den beste lederen. 36 prosent av de spurte vil ha Nawaz Sharif, som ble sendt tilbake i eksil til Saudi-Arabia da han i forrige måned forsøkte å vende hjem. Musharraf har 21 prosents oppslutning — en tilbakegang fra 63 prosent på ett år.

Spørsmålet er om befolkningens manglende oppslutning om presidenten er en fordel eller ulempe for Bhutto. Det vil blant annet være avhengig av avtalen som hun og Musharraf får i stand, om Musharrafs hensikter og av parlamentsvalget i januar.

Lovet amnesti

Bhutto er kommet tilbake takket være Musharraf. Hun ble lovet amnesti for korrupsjonsanklagene. Han fikk lovnader om at partiet hennes, Pakistan Peoples Party (PPP), ville støtte ham ved presidentvalget 6. oktober. Høyesterett har fremdeles ikke godkjent valget eller Bhuttos amnesti. Den neste avgjørende fasen er om Musharraf og dermed hæren vil garantere et rettferdig valg for henne. Han bedro henne ved valget i 2002, der svindelen med stemmeopptellingen ga flest stemmer til dagens ledende parti, Pakistan Muslim League (PML-Q).

Hvis det ved neste valget ikke er noen klar vinner, skal Bhutto dele makten med PML-Q, der faren til dagens leder, Chaudhry Hussains, var fiende av faren til Benazir. En slik regjeringskonstellasjon vil vingeklippe Bhutto og sikre Musharraf effektiv styring. Og dette er et realistisk scenario.

Mislikt i hæren

Selv om Musharraf kan gjenvinne populariteten ved å gå i allianse med Bhutto, så er store deler av hæren imot henne. Hun kan bli brukt i begrenset omfang for at hæren skal kunne legitimere makten sin og samtidig tilfredsstille amerikanerne. Hæren vil holde henne noe igjen, så hun ikke får begrense ekstremistene, som nyter favør fra deler av hæren.

Benazir Bhutto er også avhengig av hæren, som kontrollerer stort sett alle institusjonene i samfunnet. Selv om Musharraf, slik forfatningen krever det, formelt ikke trekker i uniform, er han sterkt involvert i hæren.

Men Bhutto kan håpe på at folket vil mobilisere slik de gjorde ved hennes hjemkomst, og dermed tvinge hæren til å gjennomføre et rettferdig valg. Et valg der det kan bli vanskelig for de politiske aktørene å føre kampanje etter angrepet på Bhutto. Regjeringen overveier i øyeblikket restriksjoner som skal forby offentlige politiske møter og kampanjer. Dette for å forhindre ekstremistene i å angripe sivile i store forsamlinger.

Men Benazir Bhutto mener at et slikt tiltak nettopp vil bidra til å eliminere den demokratiske utviklingen, slik ekstremistene ønsker det.