HENRIK STÅLHANE HIIM

— Jeg går og tenker på hvordan ungene og alle jeg ble kjent med der har det. Jeg er sikker på at de er redde. Usikkerheten er det verste for dem, sier Skogstrand.

Bergenseren kom hjem fra Liberia for tre uker siden. I et år har han jobbet med å fordele mat, rent vann og medisiner til barn i flyktningleirer for FN-organisasjonen Unicef. Kontrakten hans gikk ut like før fransk militære i helgen startet evakueringen av over 500 hjelpearbeidere og andre utlendinger.

— Da jeg dro for tre uker siden, var situasjonen begynt å bli så farlig at mange internasjonale hjelpearbeidere var i ferd med å forlate landet. Nå er praktisk talt alle utlendinger evakuert, og lokalbefolkningen er overlatt til seg selv. Den humanitære situasjonen er vanskelig, sier Skogstrand.

Skremmende situasjoner

Til vanlig jobber 57-åringen på Barnevernsvakten i Bergen, men de siste 3 årene har han vært hjelpearbeider i Afrika. Han har sett krig og grusomhet i både Sierra Leone og i Sudan, men mener likevel oppholdet i Liberias hovedstad Monrovia har vært det tøffeste.

— Det er tøft å vite at man ikke kan gi alle den hjelpen de trenger. Men også det å måtte være på tå hev hele tiden har tatt på.

I mars i år ble den norske hjelpearbeideren Kåre A. Lund drept i Liberia. Det er slett ikke uten risiko å arbeide som hjelpearbeider i landet. Også Skogstrand har opplevd skremmende situasjoner.

— Det er særlig en episode jeg husker, som hendte i begynnelsen av oppholdet. Da bodde jeg litt utenfor sentrum i Monrovia, og måtte passere en rekke sjekkposter for å komme inn i sentrum av byen. Ved en av dem sto det soldater som alltid var berusede, og de pleide å more seg med å stikke geværmunningene sine inn bilvinduet mitt. Jeg fikk mareritt om natten av det, og en dag bestemte jeg meg for å snakke med dem. Da jeg ba dem slutte, lo de, og sa at det bare var noe de gjorde på spøk. Men den neste gangen jeg kjørte forbi, lot de faktisk være å vifte geværene sine.

En million på flukt

Den siste tiden har det pågått voldsomme kamper, og nå står opprørshæren LURD (Forente Liberiere for Forsoning og Demokrati) i utkanten av hovedstaden Monrovia. Situasjonen i byen er i ferd med å utvikle seg til en humanitær katastrofe: Ifølge organisasjonen Leger uten grenser trenger en million mennesker øyeblikkelig hjelp. Landets president, Charles Taylor, har gått med på å inngå en fredsavtale. Skogstrand tviler på om det vil være til så stor hjelp.

— Befolkningen i landet er trette av krig, og ønsker bare å kunne få leve i trygghet. Men jeg er ikke så overbevist om at denne fredsavtalen kommer til å leve så lenge.

Kone i Sudan

Han tror en fredsbevarende styrke fra FN er det eneste som kan skape varig fred i landet.

— Men dessverre er det ikke så lett å stable en slik styrke på beina. Det internasjonale samfunn, og ikke minst USA, har et ansvar for landet. Likevel ser man at det vanskelig å få land til å avse styrker til slike internasjonale operasjoner. Bare se på hvordan Norge sa nei til å delta i Kongo, sier Skogstrand.

57-åringen vil reise tilbake til Liberia, men sier at han trenger en lang pause etter tre nesten sammenhengende år i Afrika.

— Når kona mi nå snart kommer hjem fra Sør-Sudan, der hun jobber som hjelpearbeider, skal vi hvile. Men jeg ville ikke vært oppholdet foruten. Liberia er et flott land med et flott folk, sier Skogstrand.

MANGE DREPT: Mange er drept i kryssilden mellom regjeringsstyrker og opprørssoldater i Liberia den siste uken. Onsdag gikk Charles Taylor med på en våpenhvile som kanskje kan avverge et blodbad i hovedstaden. Hjelpearbeideren Svein Skogstrand, som nettopp er kommet tilbake fra Liberia, har ikke tro på at denne våpenhvilen vil vare særlig lenge.<p/> FOTO: REUTERS