Mens BBC, England og EU jubler over løslatelsen av den britiske journalisten Alan Johnston er det annerledes og oppgitte miner å spore i Colombia, som opplever en enda mer tyngende virkelighet.

Her slår en hel kidnappingsindustri den ene brutale og absurde rekorden etter den andre.

Nylig viste en offisiell opptelling at over 3000 colombianere er fanger etter kidnapping, de fleste for å bli utvekslet for en løsesum. Ytterligere 2000 er antatt å være bortført, men deres oppholdssted er ukjent, og ingen — verken medier eller myndigheter - er opptatt av deres saker. Til det er virkeligheten blitt for triviell.

I forrige uke forsøkte Bogotá-avisen El Tiempo seg med et oppslag på en dobbeltside i helformat av navnene på de 3143 offisielt kidnappede personene. Til tross for miniskrift og bare atskilt av et komma, var det ikke plass ...

I løpet av de siste ti årene er 1269 gisler ifølge offisielle tall omkommet i fangenskap. I tillegg kommer 11 parlamentsmedlemmer som nylig ble drept etter fem års politisk motivert fangenskap i hendene på Latin-Amerikas største opprørshær, den marxistiske terrorgruppe FARC.

Lovgiverne tilhørte en gruppe på ca. 60 såkalt utvekslingsverdige gisler, som også teller krongisselet Ingrid Betancourt - tidligere colombiansk presidentkandidat - samt tre amerikanske statsborgere.

Colombias president, Álvaro Uribe, har de siste månedene bestrebet seg på å få frigitt gislene, blant annet ved å løslate flere fengslede FARC-medlemmer. Men hittil uten hell.

Sist uke fordømte EU i kraftige ordelag massakren på de 11 gislene og ba om en uavhengig gransking av omstendighetene bak begivenheten.

Regjeringen beskylder FARC for kaldblodige drap og forlanger at likene utleveres. FARC hevder at gislene omkom i kamp under en aksjon satt i gang av colombianske hærstyrker.

Sist tirsdag ba syv av de lengst sittende FARC-gislene i en frigitt video regjeringen om å stanse nye redningsaksjoner fordi de vil være det samme som fangenes død. Gislene - hvorav det ene sitter fanget på niende året - oppfordrer i stedet til dialog.

Men FARC krever at den colombianske hæren trekker seg tilbake fra to soner, på størrelse med New York, sør i landet i minst 45 dager før forhandlinger kan komme i gang. Kravet har president Uribe gjentatte ganger avvist med henvisning til at FARC vil bruke anledningen til å omgruppere styrkene. Uribes far ble drept av opprørskidnappere for to tiår siden.

En million demonstrerte

Det eneste lyset i mørket synes å bestå i at antall nye kidnappinger tross hårreisende tall er sunket de siste årene, ifølge regjeringsopplysninger.

Torsdag gikk mer enn en million colombianere ifølge politiet på gaten i protest mot FARC, de 11 dødsfallene og med krav om ubetinget løslatelse av alle gisler. Musikere spilte, menneskekjeder ble dannet og levende lys tent i protest mot det som snart alle colombianere - rik som fattig - har følt på egen kropp, eller kjenner noen som har.

Inaldo Perez
REUTERS TV