Neppe har noen av de 107 prisvinnerne gjennom den hundreårige historien til Nobels fredspris gått til sin gjerning med det for øyet å sikre seg prisen.

At muligheten nok har «spøkt» i bakhodet hos enkelte, er en annen sak. USAs tidligere president Bill Clinton skal være en av dem. I forbindelse med tildelingen i fjor hevdet det amerikanske fjernsynsselskapet FoxNews at Det hvite hus engasjerte en norsk stortingsrepresentant og et norsk PR-byrå for å fremme Clintons kandidatur. Dette skal ha skjedd på et tidspunkt da Clinton drev et hektisk diplomati bl.a. for å få gjennombrudd for en varig fredsløsning i Midtøsten.

Kontroversiell

Som de øvrige Nobelprisene kan Fredsprisen være kontroversiell. Det er ikke alle tildelingene som møter den samme entusiasme som årets, eller for eksempel tildelingen til Nelson Mandela i 1993. At han måtte dele prisen med Sør-Afrikas president Frederik Willem de Klerk reiste imidlertid både spørsmål og innvendinger.

Den klareste forbigåelse Nobelkomitéen har gjort, er antakelig at den indiske frigjøringsforkjemperen Mahatma Gandhi, kjent for sin ikkevolds-politikk, aldri fikk prisen.

Kontroversielt var det da Henry Kissinger fikk prisen i 1973 sammen med Nord-Vietnams Le Duc Tho, for ikke å snakke om tildelingen til Israels statsminister Menachem Begin i 1978. Le Duc Tho er for øvrig en av de meget få som har nektet å motta prisen.

Og da tibetanernes åndelige leder Dalai Lama fikk prisen i 1989 reiste kineserne bust. De aksepterte ikke Nobelkomitéens uavhengighet og mente at dette var en uvennlig handling og innblanding i indre kinesiske forhold.

Stopper ikke kriger

Kriger er ikke stanset av Fredsprisen. Det beste eksempelet på det er den fortsatte konflikten i Midtøsten.

Menachem Begin og Egypts president Anwar Sadat delte prisen i 1978, seksten år senere var det Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzak Rabin som fikk prisen.

Professor Francis Sejersted, formann i Nobelkomitéen 1991-1999, har ved flere anledninger påpekt at en pristildeling nødvendigvis ikke forutsetter en ferdig fredsavtale. Like mye kan prisen være en anerkjennelse for blant annet det personlige mot som prisvinnerne har vist i sitt arbeid for fredsløsninger, eller at viktige milepæler er nådd i arbeidet for fred.

I 1978 var det Camp David-avtalen som var medvirkende til at prisen gikk til Begin og Sadat, i 1994 var det Oslo-avtalen. Men fred er det ikke blitt.

At prisen har stor betydning er det ingen som er i tvil om. Hva ville for eksempel situasjonen ha vært for den burmesiske menneskerettighetsforkjemperen og opposisjonslederen Aung San Suu Kyi om hun ikke hadde fått den internasjonale oppmerksomhet som pristildelingen førte med seg? Men ti år etter at hun fikk prisen i 1991, sitter hun fortsatt i husarrest.

Pris i rett tid

Årets pris deles mellom FN og verdensorganisasjonens generalsekretær siden 1997, Kofi Annan.

— En pris i rett tid, velfortjent og med stor symbolverdi. Ikke minst er prisen en kraftig oppmuntring for både Kofi Annan og for dem som arbeider i sekretariatet, sier Norges tidligere FN-ambassadør Tom Vraalsen til Bergens Tidende.

Vraalsen sier at ikke minst for organisasjonens ansatte som gjennom år er beskyldt for å være udugelige og uten evne til å gjøre jobben sin, er prisen en påskjønnelse som må «smake» godt.

— Jeg tror tildelingen generelt vil øke organisasjonens prestisje, og at det kan bli lettere å få en bred forståelse blant medlemslandene om at vi i FN har et redskap som kan brukes til å løse globale problemer som det ikke er mulig å løse for enkeltland eller grupper av land. Terrorismen er bare et slikt problem, bekjempelse av narkotika og hiv/aids-epidemien er to andre grenseoverskridende saksområder der det er naturlig at verdenssamfunnet forener kreftene i FN, sier ambassadør Vraalsen.

Både direktør Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og direktør Stein Tønnesson ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO) har berømmet tildelingen av årets Fredspris til FN og Kofi Annan. Begge tror at prisen vil få stor betydning for den samlende rollen verdensorganisasjonen må spille i dagens samfunn.

Nøkkelrolle

Med tanke på det som har skjedd etter at Nobelkomitéen bestemte seg for å gi prisen til FN og Kofi Annan, kan den ikke annet enn å ha blitt styrket i sin overbevisning om at den gjorde et rett valg.

Tildelingen ble kjent da de første bombene ble sluppet over Afghanistan - selve utdelingen kommer på et tidspunkt der FN har spilt en hovedrolle i en konferanse med mål å bygge et fredelig Afghanistan der rivaliserende grupper skal styre sammen.

Som ikke det er nok: Dagen etter tildelingen holdes det en giverlandskonferanse for Øst-Timor i Oslo. Øst-Timor er kanskje FNs svennestykke for moderne freds- og nasjonsbygging - et «nøkkel-i-døren»-prosjekt som allerede har vært mønster for liknende operasjoner andre steder i verden.

Det er første gang FN som organisasjon får fredsprisen. Tidligere har FNs Høykommissær for flyktninger, FNs Barnefond og FNs fredsbevarende styrker fått prisen.

Gjenvunnet den tapte ære

Til tross for at han ble sittende tilbake med mye av skylden for de fredsbevarende katastrofene i Bosnia og Rwanda - han var visegeneralsekretær for FNs fredsbevarende operasjoner - ble Kofi Annan tidlig favoritt til å overta etter at det ble klart at USA ikke ville gi Boutros Boutros-Ghali fornyet tillit som generalsekretær i 1996.

At Annan påtok seg deler av ansvaret for det som skjedde i Bosnia og Rwanda var nok avgjørende for at han var så klar favoritt.

I dag er det ingen som nøler med å gi den 63 år gamle ghaneseren æren for at FN har gjenvunnet sin tapte ære.

Lavmælt, intelligent og med det noen mener må være en medfødt diplomatisk fingerspissfølelse kastet han seg inn i arbeidet, og ikke minst har han langt bedre enn sine forgjengere lykkes i å få USA med på laget som et «fullverdig» FN-medlem.

Han er den første generalsekretæren som er hentet fra FN-byråkratiet, kanskje har det hatt betydning for den lagånd som han har klart å skape blant de ansatte, enten de befinner seg i FN-hovedkvarterene i New York og Genève eller ute i felten. Tidligere i år ble han gjenvalgt for en ny periode - uten motkandidat.

Av FNs tidligere generalsekretærer er det bare svenske Dag Hammarskjöld som har fått Fredsprisen.

Forsvinner

Fredsprisen til FN og Kofi Annan i år 2001 vil bli husket. På samme måte som en rekke av prisene i etterkrigstiden.

For andre betyr fredspristildelingen kortvarig oppmerksomhet og berømmelse - før de forsvinner i glemselens skygger. Hvor mange er det som husker Mairead Corrigan og Betty Williams (1976) - fredskvinnene fra Nord-Irland, Jody Williams (1997) - forkjemperen for forbud mot landminer, eller for den saks skyld Eisaku Sato (1974) - den japanske statsministeren som ble den første asiat som mottok prisen fordi Nobelkomitéen ønsket å styrke fredsarbeidet i Japan og knytte den til arbeidet for atomnedrustning.

Pris for menn

Fredsprisen er en pris for menn. Av de 107 prisvinnerne frem til i fjor er det 78 menn, og bare 10 kvinner. De resterende 19 er internasjonale organisasjoner.

GARDERMOEN LØRDAG:Nobel Fredsprisvinneren Kofi Annan ankom Gardermoen sammen med sin svenske kone Nane Wallenberg Annan morgen.
Knut Fjeldstad (SCANPIX)