Miljø-verstinger som DDT, PCB og dioksiner står på forbudslisten. Totalforbudet mot de 12 stoffene, som blir kalt «det skitne dusinet», skal etter planen tre i kraft i 2004.

— For en effektiv eliminering av disse stoffene er tre år bare tiden og veien. Det venter et stort arbeid, både i Øst-Europa, mange u-land og også industriland som Australia og Canada, sier avdelingsdirektør Atle Fretheim i Miljøverndepartementet.

Han forhandlet på vegne av Norge da avtalen ble klar etter intense forhandlinger i Johannesburg i desember. Forhandlingene hadde da pågått i årevis. Miljøvernminister Siri Bjerke deltar på onsdagens signeringsseremoni i Stockholm.

Første skritt

— Statsråden vil i sitt innlegg slå fast at dette er et viktig første skritt, men at det etter Norges mening haster med å komme videre ved å fjerne flere stoffer, sier Fretheim til NTB.

Han sier at Norge og de fleste vesteuropeiske landene allerede har innført nasjonale forbud mot stoffene som omfattes av Stockholm-konvensjonen. PCB har vært forbud i Norge helt siden 1980. Men Fretheim understreker at den nye avtalen også er av stor miljøbetydning også i norske og nordiske områder.

Gift i nord

— Dette er svært farlige stoffer med lang nedbrytingstid, og naturen transporterer dem over hele verden gjennom luft og vann. Mye av det havner i nordområdene. Urbefolkninger i det nordlige Canada og isbjørn på Svalbard blir forgiftet av PCB eller plantevernmidler langt sørfra. En internasjonal avtale er det eneste som kan fjerne disse stoffene fra natur og miljø, sier Fretheim.

Han tar miljøbevegelsens vurderinger til inntekt for at forbudsavtalen er blitt en god miljøavtale.

— Solid avtale

— Både Greenpeace og WWF konkluderer med at dette er en solid avtale, selv om det gjenstår svært mye i arbeidet for å fjerne de farligste miljøgiftene. Avtalen inneholder prosedyrer for å føye nye stoffer til forbudslisten, og det blir nedsatt en egen komité for å følge opp den praktiske gjennomføringen, sier Atle Fretheim.

Kjemikaliene som nå blir forbudt over hele verden, er ifølge Miljøverndepartementet blant de største truslene mot en bærekraftig utvikling. De truer biologisk mangfold, ren matproduksjon og drikkevann. Selv i små mengder kan de gjøre stor skade, blant annet ved å utvikle kreft og skade reproduksjon og hormonsystem hos både mennesker og dyr.

Symbolsk?

Selv om departementet feirer avtalen, er det en underliggende frykt for at den mest blir av symbolsk betydning.

«Det skitne dusinet» er bare toppen av isfjellet. Det er flere hundre miljøgifter i omløp som er like farlige som de 12 som nå blir forbudt. Dersom det blir problematisk å utvide avtalen til å gjelde andre stoffer, blir den praktiske betydningen av avtalen s terkt begrenset.

­-Skulle det vise seg vanskelig å utvide antall stoffer fra de nåværende 12, vil betydningen reduseres til en konvensjon for gamle problemstoffer som er utfaset eller på vei ut i store deler av verden, heter det i et departementalt notat.

NTB