— Å bygge et kjernekraftverk er interessant. Å drive det er interessant. Å avvikle det er også interessant … for fagfolk.

Ordene kommer med tyngde og en tanke bitterhet fra Manfred Meurer. - Det er ikke noe spesielt i å avvikle et kjernekraftverk. Det er helt normalt, legger han til.

Meurer er ingeniør med doktorgrad og har arbeidet ved russiskbygde atomkraftverk i Øst-Tyskland siden lenge før murens fall. Nå er han informasjonsdirektør ved Energiewerke Nord, som er ansvarlig for det som på selskapets nettside kalles «verdens største nedbygging av et kjernekraftverk».

Putret og gikk

KKW Greifswald, like utenfor den tyske kystbyen av samme navn, skulle bli ett av verdens største. Reaktorene 1-4 putret og gikk da åttitallet og DDR-regimet vaklet mot slutten, reaktor 5 var i prøvedrift, mens nummer 6, 7 og 8 var under bygging.

Men så falt DDR. I løpet av 1990 og 1991 besluttet regjeringen i det samlede Tyskland å stanse alle reaktorene og deretter avvikle Greifswald-anlegget. Teknologien var for gammeldags, sikkerheten for dårlig.

Dårlig kvalitet?

Ingen vil komme med åpen kritikk, men flere av «DDR-ingeniørene» Bergens Tidende snakker med liker slett ikke tingenes tilstand.

— Det ser kanskje ikke så vakkert ut her. Men dårlig kvalitet? I Finland har de russiskbygde reaktorer av akkurat samme typen. Det er ingen politikere som stenger dem, fnyser en kar.

Sant nok, pent ser det ikke ut. Mur- og betongkolosser i grått og brunt. Innenfor blåser vinden gjennom sprekkene.

— Det er aldri blitt fyrt her, nei. Det blir som å jobbe utendørs, blir BT fortalt i en gigantisk hall.

Jobb for 5500

KKW Greifswald ble påbegynt i 1973. På det meste var 5500 ansatt. Verket var en av DDRs mest ettertraktede arbeidsplasser. Store faglige utfordringer, gode betingelser.

I dag har 1375 mennesker den møysommelige ryddejobben. Siden atomkraftverket var i full drift og bare midt i sin normale levetid da stoppordren kom, ble den største utfordringen å fjerne store mengder farlige, bestrålte brennelementer på en trygg måte.

De er anbrakt i containere i et midlertidig avfallslager like ved. Der ligger også oppskårne reaktorer, gassturbiner og all slags rusk og rask som har befunnet seg såpass nær reaktorene at det må lagres som atomavfall.

Radioaktivt avfall

Til sammen må det finnes langvarig lagring for 16.500 tonn radioaktivt avfall fra dette kjernekraftverket. Det er solide mengder, men småtterier i forhold til den totale mengden av «skrot» fra verdens største ryddesjau: 1,8 millioner tonn!

Da er det ikke rart at demonteringen og ryddingen alt har tatt syv år og neppe er avsluttet før ved årsskiftet 2008/2009. Da skal alle bygninger være tomme skall. Å sprenge selve bygningsmassen er det foreløpig ikke satt av penger til.

Valgkamptema

Mye av utstyret fra Greifswald er for øvrig også gjenvunnet og et betydelig antall deler er solgt til land som ikke har råd til den luksus å legge ned kjernekraftverk «før tiden».

I høst blir den tyske regjeringens beslutning om å avvikle landets atomkraftverk tema for valgkampen. Selv om kansler Gerhard Schröder skulle tape, vil det ikke ha noe å si for Greifswald. Det skal bort uansett.

Men verkets sjef Dieter Rittscher, en vesttysker som ble ansatt i 1994, føler seg slett ikke sikker på om Tyskland virkelig tar farvel med kjernekraften:

— Warten's wir mal ab! La oss vente og se hvilke andre alternativer de finner til gass og olje, sier Rittscher.

Og rundt kjernekraftverket i Lubmin skal det bygges næringspark. Blant annet håper EWN å få anlegget som skal koble til gassrørledningene fra Russland en gang i fremtiden.

AVVIKLER KJERNEKRAFT: Åtte atomkraftreaktorer skulle ha vært i sving i disse hallene nå. I stedet er det gamle russiskbygde kjernekraftverket ved den tyske østersjøkysten blitt verdens største enkeltprosjekt for avvikling av kjernekraft.
FOTO: JUHA ROININEN