I Australias hovedstad Sydney var flere tusen mennesker samlet for å få med seg venuspassasjen i morgentimene onsdag.

Mange hadde anskaffet briller med spesialfiltre for å kunne se rett mot sola uten å bli blendet.

— Det er en svært sjelden begivenhet, og en begivenhet med en svært rik historie, sa Nick Lomb ved Sydney Observatory.

Midnattssol

Venuspassasjen begynte fire minutter over midnatt norsk tid, for i hele sju timer ville planeten skygge på solskiven.

I områder med midnattssol i Norge var himmelfenomenet synlig helt fra start.Himmelfenomenet 6. juni ble feiret med arrangementer fra Vardø i nord til Kristiansand i sør. Hele venuspassasjen ble også direktesendt på NRK.

I Tromsø ble det holdt stort arrangement med foredrag, stands og visning av passasjen på storskjerm i Templarheimen.

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard oppfordret på forhånd alle til å gripe denne muligheten.

Den neste sjansen kommer først om 105,5 år, har astronomer regnet ut.

— Dette blir siste mulighet for med egne øyne å se et fenomen som gjorde astronomi til vitenskap, sier Ødegaard.

På oppdrag fra kongen

Venus-passasjen er en historisk begivenhet. Før Venus-passasjen 3. juni 1769, reiste jesuittpresten og astronomen Maximilian Hell fra Wien i Østerrike-Ungarn til Vardø på oppdrag fra den dansk-norske kongen Christian VII.

Forskningen skulle blant annet gi svar på hvor stor avstanden var til sola, og dermed hvor stort solsystemet i virkeligheten er.

I Vardø opprettet Hell og assistentene hans et observatorium på rådhusplassen, som også ble Norges første i sin art.