Første runde, frem til 8. juni, dreier seg først og fremst om hvilken kandidat Demokratene til syvende og sist vil foretrekke med offisiell utpeking på landsmøtet i Boston 26. — 29. juli.

PRESIDENT GEORGE W. BUSH har ingen utfordrer i egne rekker. Spenningsmomentet her ligger i hvem han utpeker til sin visepresidentkandidat. Dagens visepresident Dick Cheney har sagt at han er «til disposisjon», men kan det komme en overraskelse?

Vil Bush på landsmøtet til Republikanerne i New York i august-september f.eks peke på sin nasjonale sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice? I så fall er det lagt en strategi som klart antyder at Republikanerne har tatt mål av seg til å beholde presidentmakten også etter 2008 - om nå Bush blir gjenvalgt kommende november.

Akkurat det ligger han godt an til nå. En meningsmåling fra like før jul, viser at uansett hvilken kandidat Demokratene kommer opp med, så vil Bush vinne. Men dette kan forandre seg raskt når det blir klarere hvem Demokratene samler seg om.

PRIMÆRVALGENE forå utpekepresidentkandidatene foran partienes landsmøter er en hundre år gammel tradisjon i amerikansk politikk. Florida innførte det første i 1901, og flere stater fulgte, samtidig som lovgivningen og betydningen av valgene ble forsterket.

Det var imidlertid først etter annen verdenskrig at disse valgene, som populært sagt skal rangere kandidatene, fikk den betydningen de har i dag.

Tankegangen bak valgene er at partisympatisører helt nede på grasrota skal kunne ha et ord med i laget om hvem de foretrekker. De er ment å være en motvekt til den organiserte politikkens tidlige dager, da kandidatene ble «plukket ut på røykfylte bakrom», som det heter i en fremstilling. Primærvalg foran lokale valg kan dateres tilbake til 1842.

I praksis er det slik at primærvalgene styrer sammensetningen av delstatenes delegasjoner til det landsomfattende nominasjonsmøtet.

NEW HAMPSHIRE-VALGET ses på med en helt spesiell oppmerksomhet, selv om det ved de to-tre siste presidentvalgene er kommet noe i skyggen av det «uekte» primærvalget i Iowa som finner sted en uke tidligere. Og valget der har fått en egen status, kandidater som gjør det bra i dette valget, har svært gode sjanser til å bli partiets presidentkandidat.

Men New Hampshire er altså det første «ekte» valget, og i år kommer det så tidlig som 27. januar.

Deretter går det slag i slag, og allerede innen midten av mars kan det være klart hvem som blir Demokratenes kandidat. Dette skyldes at store og viktige stater som blant annet California og New York siden 1990 har skjøvet sine valg frem i tid. Argumentet har vært at de vil ha innflytelse i nominasjonsprosessen, og de vil være med på et tidspunkt da det fortsatt ikke er avgjort hvem som bør være partiets presidentkandidat. I år kommer primærvalgene i disse to delstatene allerede 2.mars, på den store «Supertirsdagen» da ti delstater, noen av dem med store delegasjoner til landsmøtene, har sine valg.

Uken etter kan det meste være avgjort etter primærvalgene 9.mars.

Demokratene har en hel flokk med håpefulle. Skal man dømme etter den siste utviklingen på meningsmålingene, er det den tidligere Vermont-guvernøren Howard Dean som vil trekke det lengste strået. Jevnt over har han en tilslutning på rundt 30 prosent og klar ledelse til de han konkurrerer med.

FOR GEORGE W. BUSH er primærvalget en formalitet. Kall det gjerne et pliktløp. Han har ingen motkandidat fra egne rekker. Han kan drive valgkamp for regjeringens politikk. Ved innledningen til primærvalgene rir han, ifølge de siste meningsmålingene, på en medgangsbølge. 60 prosent av de spurte gir sin tilslutning til hans politikk i en meningsmåling for Washington Post/fjernsynsselskapet ABC, offentliggjort 22. desember. Samtidig sier 55 prosent at de vil stemme for Bush dersom motkandidaten heter Howard Dean. Han får 37 prosent oppslutning.

Men oppslutningen om Bush svekkes da utvalget blir spurt om det vil stemme på Bush eller en «demokratisk kandidat». Da blir svarene 50-41 i favør Bush.

Målingen viser at Bush har større oppslutning blant menn enn kvinner, mens kvinnene utgjør flertallet av dem som foretrekker Howard Dean.

DEN LANGE VALGKAMPEN kommer på et tidspunkt da den politiske polariseringen i det amerikanske samfunnet er sterkere enn på mange år.

Den enheten og samholdet som fulgte etter terrorangrepene 11.september 2001 er borte. USA er nærmest delt på midten, og der det har funnet sted en sterkere partipolitisk organisering rundt Det republikanske partiet.

En rapport fra forskningsstiftelsen PEW, presentert i november, viser at de to partiene nå er jevnstore, målt etter registrerte velgere.

For øvrig er det et oppsiktsvekkende resultat fra denne undersøkelsen som startet i 1987, at «overtidsvalget» i Florida i 2000 ikke har skapt de store rystelser i velgernes holdninger til politikk og politikere.

Et av de store spørsmål i forbindelse med primærvalgene, er imidlertid hvilke utslag den sterke polariseringen vil få. PEW-undersøkelsen viser nemlig også merkbare utslag rundt de demokratiske kandidatene.

ENESTE SPENNING: Vil George W. Bush velge Dick Cheney eller Condoleezza Rice som sin visepresidentkandidat? Selv har Bush ingen utfordrere i egne rekker.<p/> FOTO: REUTERS