Det hele foregår i en gammel eselstall i det som var verdens dypeste og en av de rikeste gullgruvene i verden.

Når vi tar turen inn i heisen blir det sendt et siste blikk opp mot solen. Tanken på at det kanskje er siste gang, slår oss, men hva gjør man ikke for en halvliter med øl når du er tørst og turen ned stopper på 226 meter.

— Går strømmen, må dere gå opp en trang trestige. Det vil ta cirka en time med rolig gange, smiler Davie Mohapi, som ledsager oss i gruven.

Etter å ha hørt den meldingen, er det like greit at vi ikke tar turen helt ned. Til endestasjonen på 3293 meter.

I hvert fall når vi blir fortalt at man alt fra 19. og ned til 57. nivå ikke lenger får pumpet ut vannet. Normalt ble det pumpet ut 2000 liter vann i timen.

Gullbyen Johannesburg

Johannesburg er verdens største by som verken ligger ved sjøen eller ved en elv. Det finnes nesten ikke vann i nærheten. Byen ble bygget opp rundt gullminene og går også under navnet kallenavnet City of Gold.

Trofeet VM-lagene kjemper om inneholder 4,9 kilo rent gull. Det er ikke utenkelig at nettopp det kommer fra den sørafrikanske storbyen. Litt over 30 prosent av hele verdens gullbeholdning stammer fra gruvegangene som slynger seg under byen. I de gruvene som fremdeles er åpne, hentes det opp 25 tonn gull i året.

  • 300 esler holdt til her i tre måneder av gangen, forteller Mohapi mens hun viser oss puben.

Da er det betraktelig hyggeligere med noen tappekraner. Eslene ble brukt til å dra vognene som hver inneholdt ett tonn med stein. Når ikke eslene dro, var det to menn som dyttet. Og ut av ett tonn med stein fikk de fire gram med gull. Da er det ikke vanskelig å tenke seg at det har kommet en del stein ut av gruven - når den totalt har produsert 1,4 millioner kilo gull.

Alle dynamittkassene som står bortover i gangene, har skrått lokk. Den logiske forklaringen er at arbeiderne ikke skulle ha anledning til å sette stearinlysene fra seg på kassene. Utfallet kunne blitt lite hyggelig.

Går strømmen, må dere gå opp en trang trestige. Det vil ta ca. en time

1500 døde i en ulykke

Det betyr slett ikke at det ikke har gått galt. Mange tusen arbeidere har måttet bøte med livet. Nøyaktig hvor mange, er det ingen som vet, men i 1950 døde 1500 menn i en eksplosjon.

  • Se her. Der kan dere se det glimrer i gull, sier Mohapi og peker på veggen.

Det er fremdeles mye gull i gruven som sendte ut sitt siste arbeidslag i 1977. Mengden var likevel ikke stor nok med den eksisterende gullprisen til at det var lønnsomt lenger.

Det er ikke bare mennesker som har måttet bøte med livet for at det verdifulle gullet skulle se overflaten.

— Grunnen til at eslene ikke holdt lenger enn i tre måneder, var at de i løpet av den tiden mistet synet, forteller guiden.

Det er lett å skjønne. Når vi slår av de små lysene vi har med oss, blir det bokstavelig talt kullsvart.

— I starten var det ofte mellom 30 og 50 grader i gruven. Temperaturen økte med en grad for hver hundre meter en gikk ned. Etter hvert fikk de kjølesystemer som gjorde at temperaturen lå stabilt på 28 grader, sier Mohapi.

Ikke videre behagelig det heller.

Vinn 12,5 kilo gull

En gullbarre er på 12,5 kilo og består av 88 prosent gull, resten sølv. En slik en får du ta med deg hjem om du klarer å løfte den med to fingre på første forsøk.

Den 45 minutter lange rundturens eneste nedtur fikk vi da tørsten virkelig begynte å melde seg.

  • Puben er dessverre stengt i dag, men dere kan leie den til lukkede selskap etter stengetid, smiler guiden.

Vi lunker bort til heissjakten. Tørstere enn da vi tok turen ned, og uten en gullbarre mellom hendene.

Da er det like greit å kaste seg på karusellene og inn på berg-og-dal-banene som i dag skaffer inntektene i Gold Reef City.

Rune Nielsen
Rune Nielsen
Rune Nielsen