Samtidig påpeker Verdensbanken at 75 millioner uønskede graviditeter kan unngås årlig, hvis fattige kvinner får tilgang til prevensjon.

– Det er rett og slett tragisk at ledere både i fattige land og rike giverstater tillater seg å nedprioritere innsatsen for reproduktiv helse. Særlig ille er det fordi befolkningsveksten griper rett inn i pågående kriser innen mat— og energiforsyning, og klimautfordringene, sier visepresident Joy Phumaphi i Verdensbanken.

Sist uke la organisasjonen frem en rapport som tallfester hvor mange svangerskap som potensielt kan forhindres hvis kvinner i u-land får adgang til prevensjon – og opplæring i å bruke midlene riktig.

Som russisk rulett

51 millioner utilsiktede graviditeter inntreffer årlig i utviklingsland, og på toppen av dette kommer 25 millioner svangerskap som følge av feilaktig eller mislykket bruk av prevensjonsmidler. Samlet sett har 108 millioner gifte kvinner i utviklingsland udekket behov for prevensjon, fastslår rapporten.

Fattige kvinner som tar abort, utsetter seg også for livsfarlig risiko. Årlig dør 68.000 kvinner i den tredje verden som direkte resultat av hasardiøse abortinngrep, mens 5,3 millioner pådrar seg permanente eller midlertidige skader av samme grunn. Mødre som blir gravid mindre enn 15 måneder fra sitt forrige svangerskap, har også dobbel så høy dødsrisiko, fastslår rapporten.

Også for samfunnet får de mange uønskede svangerskapene store negative følger.

– Det er en positiv sammenheng mellom vellykket familieplanlegging og økonomisk vekst, påpeker Joy Phumaphi.

Religion og makt

Rapporten viser til en rekke forhold som påvirker kvinners mulighet til selv å bestemme over sin seksuelle og reproduktive aktivitet, prevensjonsbruk og antall barnefødsler. Religion, kultur, sosial og økonomisk status, i tillegg til ektefellens og familiens holdninger.

De høyeste fødselsratene finnes i afrikanske land sør for Sahara og krigsherjede Afghanistan, med over fem fødsler pr. kvinne. De samme landene ligger også på bunn globalt når det gjelder ekstrem fattigdom og utdanningsnivå.

Men Verdensbank-rapporten understreker at det ikke er nok å pøse på med kondomer og p-piller. Den tikkende befolkningsbomben løses best ved å løfte familier, og særlig kvinner, ut av fattigdomsfellen. Omtrent like viktig er å gi jenter skolegang og de samme økonomiske mulighetene som gutter.

Aldri tidligere i menneskehetens historie vokser antallet verdensborgere så hurtig som i vår levetid.

Jordens befolkning var i 1950 på 2,5 milliarder. Hundre år senere vil vi være passert ni milliarder på kloden. Den prosentvise vekstkurven peker likevel nedover, og er halvert siden toppåret 1963. Mot slutten av det 21. århundre vil veksten flate ut. Faktisk bor det nå flere mennesker i deler av verden hvor fruktbarheten ligger under reproduksjonsraten på 2,1 barn per kvinne.

Inderne kommer...

– Vi kommer til å se tilbake på det 20. århundre som menneskehetens læretid: Tiden da menneskene endelig begynte å ta kontroll over livet ved å velge en passende familiestørrelse, sa generaldirektør Koïchiro Matsuura i UNESCO da FNs befolkningsrapport for 2007 ble offentliggjort.

Fallet i fruktbarheten er ujevnt fordelt. Nesten all befolkningsvekst fra nå til 2050 kommer i utviklingsland, med Afrika som drivkraft. Det demografiske verdenskartet vil bli endret. I 2050 vil 86 prosent av verdens befolkning bo i sør. Et land som Uganda vil få økt innbyggertallet fra 31 millioner i fjor til 127 millioner i 2050, ifølge prognosene fra FNs befolkningsfond (UNFPA).

India overtar Kinas status som verdens mest folkerike land i løpet av det neste tiåret. De to asiatiske stormaktene vil samlet ha en befolkning på rundt tre milliarder i 2050 (se grafikken).

Mens folketallet i USA øker jevnt og trutt, blir det stadig færre europeere. Om drøyt førti år er det 75 millioner færre innbyggere i EU/EØS-området. Italia bidrar i høyeste grad til utviklingen. Hvis ikke italienere i fruktbar alder snart gjør et kollektivt krafttak, eller myndighetene får fart på innvandringen, blir de åtte millioner færre i 2050 enn i dag.

Urban fattigdom

Trenden er den samme i Russland og andre stater som var del av tidligere Sovjetunionen. Mest dramatisk er utviklingen i Ukraina, som holder stø kurs mot halvert befolkning sammenlignet med dagens nivå. Russland vil skrumpe med 30 millioner innbyggere, til rundt 112 millioner i 2050.

Hele befolkningsveksten kommer til å skje i byer. Omfanget av urbaniseringen er revolusjonerende. Mengden nybygg som trengs på mindre enn et halvt århundre tilsvarer 3000 byer på en million innbyggere hver. I dag lever over halvparten av verdens innbyggere i byer, og en milliard av dem bor i slumbebyggelser.

GRAFIKK JAN A. JOHNSEN
GRAFIKK JAN A. JOHNSEN