FNs sikkerhetsråd møttes til krisemøte natt til tirsdag for å diskutere Israels militæraksjon som mandag fikk statsledere, menneskerettighetsorganisasjoner og privatpersoner verden over til å uttrykke sin avsky.

Etter et 90 minutter langt åpent møte, ga mange av FNs sikkerhetsråds medlemmer separate uttalelser der de fordømte drapene på minst ni aktivister, og oppfordret til en oppheving av den israelsk-egyptiske blokaden av Gaza.

Deretter fortsatte samtalene bak lukkede dører i forsøk på å bli enig om en felles uttalelse.

**Les BTs leder:

Israel i farlig farvann**

Blodig aksjon

Mandag morgen bordet den israelske marinen en internasjonal aktivist— og hjelpekonvoi på vei mot Gaza i internasjonale farvann.

Under fortsatt uklare omstendigheter utviklet situasjonen seg til blodige sammenstøt om bord på minst ett av skipene, og ni personer er bekreftet drept, ifølge israelske militærkilder.

De seks skipene skulle etter planen ha lagt til havn i Gaza med mer enn 10.000 tonn hjelpeforsyninger og 700 propalestinske aktivister mandag formiddag.

Etter å ha valgt å avbryte den såkalte Fredsflåtens forsøk på å bryte blokaden Israel har opprettholdt mot Gaza siden 2007, sitter Israel igjen med minst ni drap, et ukjent antall sårede og over 700 pågrepne aktivister, mens verdenssamfunnets avskyerklæringer regner ned over landet.

Fordømmelser

Storbritannia, Kina, Russland og Frankrike fordømte natt til tirsdag aksjonen, og krevde spesifikt at Israel løfter blokaden landet opprettholder mot Gaza.

USA oppfordret Israel til å iverksette en fullstendig og uavhengig gransking av mandagens aksjon, men Israels sterkeste allierte veide sine ord forsiktig under uttalelsene i New York.

Tyrkia har tradisjonelt vært israelernes nærmeste allierte regionalt, men varslet mandag at båndene kan være ødelagt for all framtid. De fleste av de drepte var tyrkiske statsborgere, og skipet Mavi Marmara der sammenstøtene ble blodigst seiler også under tyrkisk flagg.

— Israels handlinger er på linje med piraters og banditters, sa Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu.

Tidligere på dagen tilbakekalte Tyrkia sin ambassadør til Israel.

Ulike versjoner

Israel framholder på sin side at landet hadde rett til å stoppe skipene, selv om de befant seg i internasjonale farvann. Ifølge statsminister Benjamin Netanyahu ble det nødvendig for soldatene som bordet skipene å forsvare seg mot de voldelige aktivistene.

Organisatorene bak aktivist- og hjelpekonvoien, sier imidlertid at personer om bord i båtene forteller at de israelske soldatene umiddelbart begynte å skyte mot passasjerer, inkludert folk som sov.

Israels militære publiserte mandag kveld videoopptak fra bordingen av skipene, opptak som de hevder bekrefter at soldatene ble angrepet.

- Uakseptabelt

Også norske myndigheter reagerer sterkt, og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier regjeringen er rystet over Israels angrep på hjelpekonvoien til Gaza.

— Et slikt angrep på sivile aktivister er helt uakseptabelt, sier Stoltenberg.

Norge krever en uavhengig internasjonal gransking av hendelsen og at blokaden mot Gaza må oppheves.

Alle muligheter for kommunikasjon ble raskt blokkert under militæraksjonen, og både norsk og svensk UD hadde natt til tirsdag fortsatt ikke fått kontakt med de henholdsvis tre norske, og elleve svenske statsborgerne som befant seg om bord i konvoien.

Nytt skip

Organisasjonene som står bak hjelpekonvoien som mandag ble bordet av det israelske militæret gir seg ikke til tross for den blodige utgangen for fredskonvoien, skriver Aftenposten.

Lederne av organisasjonen Free Gaza Movement sier til avisen at de er mer motiverte enn noen gang på å komme sjøveien til Gaza, og sier at det irske skipet Rachel Corrie om kort tid vil plukke opp aktivister utenfor Hellas eller Tyrkia, og gjøre et nytt forsøk på å bryte den israelske blokaden av Gaza.