— Som donorkonferanse var dette en suksess, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre etter gårsdagens storstilte kronerulling i Paris. Norge har formannsstolen i giverlandsgruppen, og Støre ledet møtet sammen med blant andre FNs Midtøsten-utsending Tony Blair.

Den norske utenriksministeren maner likevel til en viss nøkternhet, til tross for alle pengene som ble lagt på bordet. Det gjenstår fortsatt å se om alt faktisk blir betalt. Og: Skal støtten gi de ønskede resultater, er det helt avgjørende at fredsforhandlingene med Israel går fremover.

Målet før møtet i går var å få lovnader om minst 32 milliarder kroner for de neste tre årene. Pengene skal gjøre de palestinske selvstyremyndighetene i stand til både å betale ut lønn til offentlig ansatte, bygge opp institusjonene og få sving på den fullstendig skakkjørte økonomien. Resultatet ble ti milliarder kroner over målet.

USA betaler til kassen

— Nå må vi vise folk at vi kan få til noe med denne planen og disse pengene, sa Midtøsten-utsending Tony Blair, som mente verden nå har en enestående mulighet i Midtøsten.

Han la vekt på at støtten vil gjøre det mulig å få på plass en palestinsk stat som fungerer. For Israel vil en bedring i levekårene for palestinerne og en pålitelig stat kunne gi dem den sikkerheten de trenger, var Blairs håp.

Norges bidrag er på 760 millioner kroner årlig de neste tre årene. USA stiller med totalt 3,2 milliarder kroner - og betaler for første gang også en del av pengene direkte til det palestinske budsjettet.

Norge har vært opptatt av at mest mulig av pengene må gis som budsjettstøtte som palestinerne selv kan styre.

Kassen deres er i dag i praksis tom. Det offentlige er suverent viktigste arbeidsgiver på Vestbredden og Gaza, fordi praktisk talt all annen økonomisk aktivitet har brutt sammen. Det har vært fare for at myndighetene allerede tidlig neste år ville være ute av stand til å betale ut lønn. Den trusselen mener Støre nå er borte, i alle fall i første omgang.

Han har også godt håp om at Verdensbanken nå vil kunne opprette et fond som vil dosere penger inn i den palestinske kassen de neste tre årene.

- På et viktig tidspunkt

Det var likevel mange av donorene som ikke vil gi annet enn støtte til egne prosjekter, som for eksempel ren nødhjelp. Blant dem er Saudi-Arabia og Kuwait. De vil ikke velge side i striden mellom radikale Hamas, som har kontrollen på Gaza og er internasjonalt isolert, og den Fatah-styrte selvstyremyndigheten på Vestbredden.

Palestinernes statsminister Salam Fayyad sa at konferansen hadde vært en suksess, og opplevde den som et tillitsvotum.

— Pengene kommer på et svært viktig tidspunkt, sa Fayyad, og viste til fredsforhandlingene som nettopp er sjøsatt. Han la vekt på at den økonomiske planen han har laget, og som lå til grunn for donorkonferansen, omfatter alle palestinere - både på Vestbredden og i Gaza.

Ingen lovnader fra Israel

Israels utenriksminister Tzipi Livni ga ingen klare lovnader om å lette på tiltakene som isolerer palestinerne økonomisk. Men hun sa også at Israel ikke ønsker at palestinernes bilde av en israeler «skal være en soldat ved en veisperring». Samtidig la hun vekt på at Israel trenger sikkerhet og vern mot terror.

— Vi vet at prosessen er veldig skjør. Det skal lite til før arbeidet blir satt tilbake, sier Støre om fredsforhandlingene, som likevel mente at Israels tone var mer positiv i Paris enn det han hørte på møtet i Annapolis i november, der palestinerne og israelerne ble enige om å forhandle direkte om en fredsavtale.

CHARLES PLATIAU