JESPER KONGSTAD

Brussel

Etter det markante franske nei-et til EU-grunnloven vender alle blikket mot Nederland, hvor den borgerlige regjering og ja-siden kjemper en frustrert og sannsynligvis umulig kamp for å få et ja i hus ved folkeavstemningen i morgen.

De siste meningsmålingene viser at et stort flertall på 57 prosent av de knappe 12 millioner velgerne i Nederland også vil stemme nei til EUs nye grunnlov. Dermed truer enda et av EUs seks grunnleggere med å avvise traktaten.

Samtidig viser en måling fra den kjente nederlandske valgeksperten Maurice de Hond, at det franske nei etter alt å dømme vil gi flere sofavelgere, og at særlig ja-velgerne vil bli hjemme. Det kan ifølge analytikerne resultere i et nei på over 60 prosent.

Skuffet over fransk nei

Nederlands statsminister, Jan Peter Balkenende, forsøkte å tone ned effekten etter nei-sidens seier i Frankrike. Han oppfordret nederlenderne til å møte opp og stemme ja, fordi «Paris ikke skal diktere hva nederlenderne skal gjøre». Balkenende uttrykte samtidig dyp skuffelse over det franske resultatet.

— Hvert EU-land må selv ta stilling til hvordan det stiller seg til traktaten. Det franske nei fører til at det blir enda viktigere at nederlenderne sier ja, fordi forfatningen er veien fremover, sa han.

Dermed har Balkenende dempet retorikken en smule.

Det er første gang nederlenderne stemmer om EU og den første folkeavstemning i landet på mer enn 200 år. Den store motstanden bunner først og fremst i frykt for innvandring, unionens utvidelse og Tyrkias vei mot EU. I tillegg stor utilfredshet med både regjeringen og euroen, som ifølge motstanderne har ført til prisstigninger.

Feiret i nei-leiren

Observatører påpeker at franskmennenes nei kan gi ytterligere motivasjon og energi til de nederlandske EU-motstanderne, og resultatet i Frankrike ble da også feiret av nederlandske nei-folk.

Den største avisen i Nederland, De Telegraaf, rapporterte at den nederlandske sosialistleder og ledende nei-mann, Harry Van Bommel, skålte for det franske resultatet med et godt glass rødvin.

Den nederlandske avstemningen er bare veiledende, og derfor kan regjeringen og parlamentet i prinsippet beslutte å godkjenne forfatningen, selv om folket sier «nee». Politikerne har lovet å respektere folkets dom hvis valgdeltakelsen er over 30 prosent. Målingene tyder på en valgdeltakelse på mellom 40 og 44 prosent.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende