Torsdag snakket Luchino Larrazabal (36) med sin far Boye (63). Sønnen var i Bergen, faren var på øyen Leyte på Filippinene. Der hadde tyfonen «Haiyan» meldt sin ankomst.

Larrazabal var ikke bekymret. Filippinere er vant til naturkatastrofer. Jordskjelv, vulkanutbrudd og tyfoner konkurrerer med hverandre hvert år på øygruppen.

«Haiyan» var tyfon nummer 25 i år. Hvorfor skulle det være noe annerledes denne gangen?

— Jeg snakket med faren min om hvordan det gikk med ham, jeg spurte om alt var i orden. Det det var det, forteller Luchino.

Så ble samtalen brutt.

Fikk ikke svar

Da Larrazabal ringte opp igjen, var det ikke noe svar. Han kunne høre at telefonen ringte, men ingen tok den.

Han ringte igjen og igjen. Ingen svarte. Til slutt var telefonen død. Trolig tom for batteri.

— Deretter prøvde jeg å ringe broren min også. Men det var det samme. Ikke noe svar.

3,5 ganger Katrina

Fire dager senere vet Larrazabal fortsatt ikke hvordan det går med faren Boye og broren Kyle (31). Han vet bare at dødstallene stiger og stiger på øyen der han bodde store deler av sitt liv. At tyfonen, med en vindstyrke på opp mot 313 kilometer i timen, er den verste som noen gang har blitt målt på land.

Søsteren, som bor USA, har grått konstant siden fredag.

Selv gråter han mest inni seg.

- 10.000 døde

Det er fortsatt ingen som har fullstendig oversikt over tilstanden i de hardest rammede delene av Filippinene. Det er fremdeles flere byer og områder som myndighetene ikke har fått kontakt med. Kommunikasjonen har brutt sammen flere steder.

Det fryktes at mer enn 10.000 er døde, og det letes fremdeles.

Ifølge politidirektør Elmer Soria har Haiyan ødelagt 70- 80 prosent av alle bygninger og konstruksjoner på sin vei gjennom Leyte og regionshovedstaden Tacloban, som ligger cirka 580 kilometer sørøst for hovedstaden Manila.

Haiyan kan ende med å bli den verste naturkatastrofen som noensinne har rammet Filippinene. I 1991 mistet 5100 personer livet i en storm.

Den hittil verste katastrofen var jordskjelvet og tsunamien i 1976, der 5791 personer omkom.

Mistet inntekten

President Benigno Aquino III besøkte Tacloban og Leyte søndag, og sa at regjeringen arbeider med å gjenopprette strømforsyning og kommunikasjon, samt med å få nødhjelp og legehjelp ut til de avskårne områdene.

Det er et enormt arbeid som gjenstår. Telefon- og strømledninger, telefonmaster, broer, veier, flyplasser og havner må repareres eller gjenoppbygges. Ifølge myndighetene er landsbyer en kilometer inn fra kystlinjen oversvømt.

— Katastrofen er av et slikt omfang at vi sikkert kommer til å jobbe her neste år, sier Sandra Bulling, som er kommunikasjonskonsulent for nødhjelpsorganisasjonen CARE, til CNN.

— Fiskere har mistet båtene sine. Avlinger er ødelagt. Dette er den grunnleggende inntekten for mange mennesker, sier Sandra Bulling.

Før tyfonen rammet det fattige Filippinene med sine 96 millioner innbyggere, hadde myndighetene forsøket å forberede seg på katastrofen ved å evakuere 800.000 personer.

I alt er cirka 4,5 millioner mennesker i 36 ulike provinser berørt av katastrofen, opplyser myndighetene.

Plyndrer matbutikker

Luchino Larrazabal holder seg oppdatert om hendelsene i hjemlandet via Facebook og filippinske nyhetssider. Sidene oppdateres fortløpende med beskjeder fra folk som melder at de er i live, eller nyheter om personer som er bekreftet døde.

— Når jeg leser dem, så håper jeg jo å lese at faren og broren min lever. Samtidig er jeg redd for å få vite at de er døde, sier han.

Han snakker stadig med venner hjemme på Filippinene. Noen av dem har mistet foreldrene i naturkatastrofen.

En venns kusine mistet babyen sin mens hun forsøkte å komme seg gjennom de enorme vannmassene.

Sykehus under vann

De døde ligger på gaten og i massegraver, hvis de ikke er skylt ut i havet. Larrazabal har hørt at regionsykehuset står fullstendig under vann. Mange overlevende er desperate, og har begynt å plyndre butikker for matvarer.

— Det er gjerne sånn at mange bare tenker på seg selv under slike forhold. Det er trist å tenke på.

Takker Herren

Når Larrazabal ikke jobber som helsearbeider, ber han eller hører på musikk i disse dager. Den dypt religiøse filippineren prøver finner ut hva som er Guds mening med denne katastrofen.

Men han takker Herren for at tyfonen sparte hans kone og datter på to år. Der bor fortsatt i landet han forlot i 2011.

Samtidig venter han håpefullt på et livstegn fra sin far og lillebror. Det gjør vondt å ikke vite.

— Ventingen er det tyngste. Men det er det eneste jeg kan gjøre, sier han.