En hel verden har denne helgen i spent forventning forberedt seg til åpningen av NYSE, Nasdaq og andre børser. Spekulasjonene om hva som vil skje varierer fra dyp pessimisme til forsiktig optimisme.

Sentralbankene og finansministrene i G7-landene har forberedt seg grundigere enn noengang tidligere på en situasjon de ikke har stått overfor på 87 år. Og forholdene i verden er endret en smule siden den gang.

Den store ukjente faktor er innhold og form på de bebudede amerikanske aksjonene mot terrorisme. Før det er avklart, vil det uansett hvile en betydelig usikkerhet over verdens verdipapirmarkeder.

Rentefall

Handelen med amerikanske statsobligasjoner ble tatt opp igjen i noe begrenset omfang fra torsdag. Obligasjonskursene steg sterkt, mens renten sank til det laveste nivå siden 1958.

Det betyr at markedene venter nye rentekutt fra sentralbanken, samtidig som småsparere vil flytte pengene sine til sikre verdipapirer. Omfanget av transaksjonene har imidlertid vært såpass beskjeden at man ikke kan legge for mye i den handelen som er registrert.

Når New York Stock Exchange (NYSE), American Stock Exchange og Nasdaq åpner samtidig, er det to hovedgrupper av investorer som avgjør hvor kursene går.

Den ene gruppen er det meget store antall amerikanere som sparer i fond. Den andre gruppen er forvalterne av de store hedgefondene. Hvis disse gruppene setter i verk en generell salgsordre, vil kursfallet spre seg til børser over hele verden, Oslo inkludert.

Enorme tall

Selv om de tiltak sentralbankene har truffet for å sikre likviditet, virker solide, er de tall man opererer med i New York hinsides enhver påvirkningsmulighet dersom panikken brer seg.

Nærmere 100 millioner amerikanere har plassert dollar til en verdi av om lag 70.000 milliarder kroner i fond der de kan ta ut andeler når de måtte ønske det.

Rundt 1990 hadde amerikanerne plassert dollar til en verdi av snaue 10.000 milliarder kroner på denne måten.

Hvis så galt skulle skje at eierne av fondsandeler trykker på salgsknappen, vil det slå sterkt ut også på Oslo Børs, der amerikanske fond er godt representert.

I markedene har man imidlertid tro på at de amerikanske eierne av fondsandeler er mer profesjonelle i sine vurderinger enn for eksempel innehaverne av norske fondsandeler.

Den jevne amerikaner er langsiktig og selger vanligvis ikke i perioder med stor usikkerhet.

Spekulanter

Da er den andre gruppen, forvalterne av hedgefond, farligere. Forvalterne av slike fond har blankofullmakt til å foreta kortsiktige plasseringer for å sikre høy avkastning.

I en periode med usikkerhet er det også gode muligheter for betydelige gevinster og store tap. Trøsten er at denne type fond disponerer vesentlig mindre kapital enn de vanlige sparefondene.

Selv om det mandag ikke skjer store utslag på aksjekursene, er ikke faren over. For det første knytter det seg usikkerhet til hva de amerikanske myndigheter vil foreta seg mot nettverkene av terrorister.

For det andre er det en rekke tall og indikasjoner på at amerikansk økonomi er på full fart nedover uten at det har noe med angrepet på Manhattan å gjøre. Undersøkelser viser at forbrukerne har sviktende tillit til amerikansk økonomi. Det kan føre til lavere etterspørsel og en økonomisk nedtur av ukjent varighet.