Den franske nasjonalforsamlingen vedtok tirsdag å godkjenne lovforslaget som gjør det forbudt å bruke plagg som burka og niqab på alle offentlige steder.

Forbudet mot ansiktsdekkende hodeplagg begrunnes formelt av regjeringen som en sikkerhetsfremmende lov. Men de mange kritikerne har på sin side hevdet at loven bidrar til å stigmatisere franske muslimer.

— Grunnlovsstridig

Dersom loven blir endelig godkjent av senatet i september, vil de som bryter loven og ifører seg de forbudte hodeplaggene, kunne straffes med bøter på omkring 1.200 kroner.

For menn som tvinger koner, døtre eller søstre til å gå med burka eller niqab, venter det strengere straff. Slike overtredelser kan straffes med opptil 240.000 kroner og ett år i fengsel.

Før loven skal opp senatsavstemning, skal den nå granskes av Frankrikes konstitusjonelle råd. Og landets øverste juridiske institusjon har allerede antydet at forbudet bryter med den franske grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

335 vs. 1

Frankrike har omkring 5 millioner muslimer, men kun 2.000 av dem dekker ifølge landets innenriksdepartement ansiktet.

Mange har derfor hevdet at forbudet innføres av Sarkozys regjering for å tilfredsstille konservative velgere på bekostning av de religiøse og individuelle rettighetene til en ørliten minoritet.

Men i avstemningen tirsdag ble forbudet vedtatt med 335 mot én stemme. Den store sosialistblokken i nasjonalforsamlingen avsto fra avstemningen – i protest mot måten forbudet blir innført på.

Sosialistene har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker seg forbud mot burka, men ikke et så omfattende forbud som regjeringen nå har fått gjennom.

- Bryter ytringsfriheten

  • Et forbud mot ansiktsslør bryter med ytrings- og religionsfriheten til de kvinnene som bærer burka eller niqab som et uttrykk for sin identitet eller tro, skriver Amnesty International i et brev som er sendt til alle representanter i den franske nasjonalforsamlingen før avstemningen.

— Disse individuelle rettighetene kan ikke brytes, bare fordi noen, ikke heller et flertall, synes at et klesplagg er støtende, fortsetter Amnesty, som frykter at denne typen lovgivning vil føre til at flere muslimske kvinner blir tvunget til å holde seg hjemme.

Europarådet har i likhet med Amnesty gått ut mot forbudet, og vedtok i juni en resolusjon som fraråder de 47 medlemsstatene fra å innføre fullstendige burkaforbud.

Europeisk trend

Likevel kan forbud være på trappene i flere europeiske land. Først ute var Belgia, som i april gjorde det forbudt å bære ansiktsslør på alle offentlige steder. Den endelige belgiske godkjenningen er midlertidig utsatt på grunn av koalisjonssamtaler etter valget i juni.

I Tyskland er temaet omdiskutert og støttes av mange lokale delstatsmyndigheter. Landets innenriksminister har likevel motsatt seg innføringen av et nasjonalt forbud.

I Italia, Spania og Sveits har enkelte lokale myndigheter forsøkt å gjøre det forbudt å bruke ansiktsslør, mens nederlenderne mener et fullt forbud slik Frankrike nå har vedtatt, strider mot religionsfriheten. Forbud i skoler og offentlige kontorbygg er under diskusjon.