Klimaendringer vil redusere kornavlingene med opptil to prosent hvert tiår i resten av dette århundret, sammenlignet med en situasjon uten global oppvarming. Nedgangen eller stagnasjonen i produksjonen av basisvarer som ris, hvete og mais i tropiske og tempererte regioner vil skje samtidig som etterspørselen etter disse avlingene vil øke med 14 prosent pr. tiår frem til 2050, heter det i et lekket utkast av en ny rapport fra FNs klimapanel som BT har fått tilgang til.

— Hvis vi legger den mest pessimistiske tolkningen av rapporten til grunn, så er jo dette en oppskrift på hungersnød, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalayse og ekspert på internasjonal jordbruksøkonomi. Han har tidligere skrevet boken «Kan jordbruket fø verden?».Om mindre enn to uker legger FNs klimapanel (IPCC) frem del to av den siste hovedrapporten om klimaendringer. Den handler om virkningene av global oppvarming for mennesker, samfunn og natur. Bergens Tidende har gjennomgått et utkast til den kommende sammendragsrapporten fra forskerpanelet.

Flere konflikter

Det mest oppsiktsvekkende i den nye rapporten er at den knytter utsiktene for verdens matproduksjon enda sterkere til klimaendringer. Rapporten varsler også økt risiko for borgerkriger og andre voldelige konflikter i en varmere verden der kampen om vitale ressurser som ferskvann, fisk og jordbruksarealer spisser seg til.

Risikoen for kriser i matforsyningen er høyest i tropiske land der fattigdommen er størst og tilpasningsevnen dårligere enn i land på høyere breddegrader. Det vil også bli større forskjeller i avlingene fra år til år, varsler rapporten.

Knapphet på korn

— Hvis klimaendringene fører til nedgang i avlingene i en situasjon der etterspørselen øker, vil resultatet bli knapphet av korn på verdensmarkedet. Dagens buffer i markedet vil ikke være tilstrekkelig til å dekke underskuddet. Konsekvensen av en slik utvikling vil måtte bli at hvert enkelt land må sikre sitt eget jordbruk gjennom styrkede nasjonale virkemidler og god jordbruksdrift som gjør det mulig å ta ut hele potensialet, sier Smedshaug.

I verdensmålestokk er det likevel begrenset hvor mye matproduksjonen kan fortsette å øke, forutsatt at klimapanelet har rett, påpeker Smedshaug.

Få ledige arealer

— Det er en illusjon å tro at vi kan øke produksjonen i mange tiår fremover. Det finnes ikke så mye mer ledige arealer å dyrke opp. Utviklingen i Afrika, der befolkningen øker mest, og India vil ha mye å si for utviklingen. Både India og Afrika sør for Sahara vil om noen tiår kunne ha en befolkning på 1,7 milliarder. Særlig Afrika trenger en ny, grønn revolusjon med investeringer og et støtteapparat med alt fra vanningssystemer til foredlingsbedrifter som kan gjøre landene mindre sårbare i fremtiden, sier Smedshaug.

At noen områder i verden, som i Norge, kan få økt produksjon i et varmere klima, rokker likevel ikke ved hovedkonklusjonen om at de negative effektene for verdens matproduksjon vil dominere, ifølge rapportutkastet. Men rapporten inneholder også lyspunkter. Med effektiv tilpasning til den nye klimavirkeligheten, kan avlingene noen steder øke hvis temperaturøkningen begrenses til to grader over førindustrielt nivå.

Sårbare fiskerier

Den nye klimarapporten inneholder flere dårlige langtidsvarsler for verdens matforsyning.

Havenes evne til å fø en verdensbefolkning som vil passere ni milliarder i midten av dette århundret blir også svekket. Norge og landene rundt Nordøst-Atlanteren vil klare seg bra, men i områder lenger sør på kloden vil de raske klimaendringene forsterke utviklingen med stadig lavere fiskefangster. Primærproduksjonen i verdenshavene, som danner grunnlaget for det vi kan høste fra den blå åkeren, vil globalt sett bli redusert i år 2100 hvis utslippene følger det mest pessimistiske scenariet i rapportene fra FNs klimapanel.

Varmere og surere hav får negative konsekvenser for marine økosystemer og kystsamfunn. Sårbare befolkningsgrupper kan bli rammet av matmangel.

Økonomisk nedgang

Sammen med økt kamp om knappe ferskvannsressurser i tørre områder av verden vil dette øke risikoen for voldelige konflikter. Oppvarmingen vil i økende grad prege mange lands sikkerhetspolitiske prioriteringer. Økt rivalisering mellom stater om ferskvann, fiskebestander og isfrie områder har stort konfliktpotensial, mener FNs klimapanel.

Mange millioner mennesker, særlig i de sørlige og østlige delene av Asia, risikerer også å bli klimaflyktninger som følge av høyere havnivå og flere oversvømmelser, varsler rapporten.

Klimaendringene vil også få konsekvenser for den økonomiske veksten i verden, fremgår det av rapporten. Med middels grad av sikkerhet tallfester IPCC inntektstapet til mellom 0,2 og 2 prosent, avhengig av hvor høy oppvarmingen blir. Men også her ligger det an til store forskjeller mellom land og regioner.