Etter at Thorbjørn Jagland overtok som leder i Nobelkomiteen i 2009, er fredsprisen blitt tildelt USAs president Barack Obama og den fengslede kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.

Den 7. oktober blir det kunngjort hvem som får fredsprisen i år. Tildelingen blir ikke mindre oppsiktsvekkende enn de to foregående, ifølge Jagland.

— Jeg tror det også i år vil bli en interessant pris. Den vil bli en interessant og svært viktig pris. Jeg tror den vil bli godt mottatt, sier han til nyhetsbyrået Reuters.

Fornøyd med reaksjonene

Jagland har satt seg som mål å gi Nobels fredspris et løft på verdensbasis. Han sier at reaksjonene som er kommet på tildelingene til Liu Xiaobo i fjor og til Barack Obama i forfjor, har oppmuntret ham til å fortsette i samme retning.

— Mottakelsen disse to prisene har fått i verden, har gitt meg mot, og jeg tror det gjelder for resten av komiteen også, sier han.

Kina reagerte svært skarpt på tildelingen av fredsprisen til Liu Xiaobo, som soner en dom på elleve års fengsel for sin politiske virksomhet.

I år mener kommentatorer at det ikke er usannsynlig at fredsprisen vil gå til aktivister som har bidratt til å utløse revolusjonene i Nord-Afrika.

En slik tildeling vil stemme overens med Nobelkomiteens mål om å ta fatt i store spørsmål og høyaktuelle saker, ifølge kommentatorene.

Den egyptiske nettaktivisten Wael Ghonim, den egyptiske 6. april-bevegelsen, Israa Abdel Fattah, som er en av 6. april-bevegelsens grunnleggere, og den tunisiske bloggeren Lina Ben Mhenni er trukket fram som aktuelle kandidater.

Opprør mot korrupsjon

Ifølge Jagland har et folkelig opprør mot korrupsjon vært den viktigste drivkraften bak de arabiske revolusjonene.

— Når alt kommer til alt, vil folk ikke tolerere slik korrupsjon. Det er hovedgrunnen til at revolusjonene ved det sørlige Middelhavet finner sted. De ser hvordan lederne har plyndret landet. Dette er også den store diskusjonen i Kina nå, hvordan korrupsjonen vokser, spesielt på lokalt nivå, sier han.

Det er for tidlig å si om opprørene i arabiske land vil føre til samme form for demokratisering som man så i Øst-Europa etter 1989, understreker Jagland. De arabiske landene har ikke samme demokratiske tradisjon som Øst-Europa hadde før kommunismens tid, og dessuten er det vanskeligere for Europa å bidra på grunn av de arabiske landenes erfaringer fra kolonitida, mener han.

— Den historiske bakgrunnen gjør at europeerne er svært varsomme med å blande seg inn, sier Jagland til Reuters.

Holder tett

Nobelkomiteens leder avstår likevel fra å si noe om hvorvidt årets fredspris vil ha noe med den arabiske våren å gjøre.

— Det har skjedd mye positivt i 2011. Hvis jeg nevner noe, vil jeg gå for langt i å si hvem prisen vil gå til, men det er mye positivt vi har sett på, sier han.

Nobelkomiteen skal holde sitt neste møte den 30. september. Det er ventet at dette blir det siste før kunngjøringen den 7. oktober.

Nobelkomiteens sekretær Geir Lundestad har tidligere sagt at det finnes enkelte navn blant årets kandidater som har tilknytning til den arabiske våren.

I alt 241 kandidater, deriblant 53 organisasjoner, er blitt nominert til årets fredspris.