Havforskerne har lenge speidet etter sikrere metoder for å spå utviklingen både av torskestammen i Barentshavet og andre viktige fiskeslag.

En nøkkel til å forstå hva som skjer, er nå levert av Tore Furevik, som er førsteamanuensis ved Geofysisk Institutt på Universitetet i Bergen. Ved å systematisere temperaturmålinger og verdata fra de siste 20 årene, har Furevik ringet inn to perioder med unormalt varmt vann og en periode med unormalt kaldt vann i havstrømmene fra Atlanterhavet, langs norskekysten og inn i Barentshavet.

Fremragende forskning

Fureviks arbeid kan gjøre det mulig for havforskerne å forutsi mer presist hvilket livsgrunnlag fisken vil få. Ut fra det, kan man så gi mer presise prognoser om utviklingen av fiskebestanden, og kanskje særlig for torsken i Barentshavet. For dette arbeidet ble Furevik mandag 27. januar tildelt prisen for fremragende marin forskning 2002. I denne sammenheng bør det også nevnes at Furevik er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning, som nylig fikk status som et av de norske sentra for fremragende forskning.

Det svinger i atmosfæren

— Jeg har tatt for meg temperaturmålinger foretatt de siste 20 år av Havforskningsinstituttet langs en strekning fra Skottland til Sørkapp på Svalbard. Disse har jeg systematisert og sammenhold med verdata fra den samme perioden.

— Det viser seg da, forklarer Furevik, at svingningene mellom høyere og lavere temperaturer i sjøen faller sammen med svingningene i atmosfæren i Nord-Atlanteren. Det vi kaller den nordatlantiske svingning, eller North Atlantic Oscillation (NAO), er variasjonene i høytrykket over Azorene og lavtrykket over Island. Disse svingningene er avgjørende for klimaet på Vestlandet. Desto større forskjell det er i lufttrykket over Azorene og over Island, desto større er styrken i det såkalte vestavindsbeltet, som gir oss milde vintrer og mye regn.

Mindre varmetap

  • Vi hadde et par unormalt varme vintrer tidlig på 80-tallet, etterfulgt av en kald periode. Deretter fulgte en svært varm periode fra 1989 og utover 90-tallet. Sammenhold med temperaturmålingene i sjøen, viste det seg at periodene med høye sjøtemperaturer falt sammen med periodene med milde vintrer.

— Det har seg slik, forklarer Tore Furevik, at havet normalt gir fra seg enorme mengder varme til atmosfæren. Men i perioder med fuktig og mild vestavind er varmetapet mye mindre enn ellers.

Iskanten tilbake

— Hvilken rolle spiller drivhuseffekten i denne sammenhengen?

— Drivhuseffekten var trolig medvirkende til de ekstra store utslagene tidlig på 90-tallet. Ser vi på tidsendringer i temperatur, finner vi også en stigende tendens gjennom hele perioden og langs hele kysten til Barentshavet. I Barentshavet har dette konsekvenser for iskanten, som trekker seg nordover og østover. Klimasimuleringer gjort med Bergen Climate Model viser at denne utviklingen vil fortsette, og at vinterisen vil trekke seg tilbake med en fart av ca. 100 kilometer pr. tiår. Dette har igjen konsekvenser for torsken i Barentshavet, som er følsom for temperaturendringer. Dersom torsken følger etter iskanten, kan en stadig større del av torskebestanden i Barentshavet komme over i russisk sone, med de fiskeripolitiske konsekvenser det kan føre med seg, sier Furevik.

50-50

På Havforskningsinstituttet i Bergen ser de imidlertid ikke fullt så dramatisk på det. Kanskje litt varmere vann inn i Barentshavet kan være av det gode?

— I dag er fordelingen av torsken i norsk og russisk sone 50-50. Russerne fisker imidlertid en del av sin kvote i norsk sone, fordi torsken i russisk sone stort sett er yngre og mindre, sier forskningsdirektør Åsmund Bjordal ved Havforskingsinstituttet i Bergen til Bergens Tidende.

Mer mat til torsken

— Hvordan vil høyere temperatur i havet påvirke torsken?

— Høyere temperatur i Barentshavet kan medføre geografiske endringer for torskebestanden. Men i overskuelig fremtid ser vi ikke for oss at torsken vil trekke ut av norsk sone og helt over i russisk sone. Det som like gjerne kan skje, er at det blir mer torsk totalt i Barentshavet, fordi endringer i temperaturen og det faktum at iskanten trekker seg tilbake, gir mer vekst i torsken sitt naturlige matfat, sier forskningsdirektør Åsmund Bjordal ved Havforskingsinstituttet til Bergens Tidende.

— Betyr det at drivhuseffekten med økende temperaturer vil ha utelukkende positive virkninger for torskefisket?

— Ja, det er vanskelig å se det annerledes, men vi må ikke glemme at drivhuseffekten kan få dramatiske negative effekter om vi ser det i global sammenheng, sier Åsmund Bjordal.

<b>I DAG:</b> Denne kartfiguren viser overflatetemperaturen i havet mot slutten av vinteren (i mars), slik den fremkommer i Bergen Climate Model. Det hvite er is, og overgangen mellom mørkeblått og hvitt markere iskanten.<p/> ILL: BJERKNESSENTERET.<p/>