«Det var et godt møte», var Ariel Sharons korte kommentar til samtalene med statsminister Kjell Magne Bondevik i Molde i går. Dermed plasserte han seg, antakelig ubevisst, inn i norsk misjonstradisjons omtale av møter, enten det nå dreier seg om nybrottsarbeid på misjonsmarken for omvendelse eller basarinnsats.

Bondevik hadde heller ikke mye substans å fortelle fra samtalene. Grunnen: Sharon skal møte den palestinske statsministeren Mahmoud Abbas førstkommende søndag og kommer antakelig til å fremføre de samme synspunkter om veien videre, som de Bondevik nå fikk høre.

Ellers kunne den norske statsministeren meddele den fremmøtte pressen i Molde at han og Sharon ikke deler syn på hvordan man skal forholde seg til palestinernes president Yasser Arafat. Men det visste vi fra før.

EN AV DE merinteressante opplysningene Bondevik kunne servere, var imidlertid at Ariel Sharon hadde gitt ham garantier for at han (Sharon) godtar prinsippet om en palestinsk stat innen 2005, slik «Veikartet» foreskriver.

Prinsippet om tostats-løsningen er det grunnleggende elementet i «Veikartet» s første fase. I motsetning til den palestinske statsministeren Mahmoud Abbas, har ikke Sharon forpliktet seg til en selvstendig uavhengig palestinsk stat som skal leve i fred side om side med Israel.

Og det er en realitet at 18 av de 23 medlemmene av den israelske regjeringen representerer partier som i sin offisielle politikk avviser etableringen av en palestinsk stat.

Statsministerens eget parti, Likud, avviser i sitt program blankt opprettelsen av en palestinsk-arabisk stat vest for Jordan-elven.

Kanskje var det dette som fikk «musene til å danse på bordet» i Knesset tirsdag da et flertall i nasjonalforsamlingen vedtok å styrke bosetterne i organisasjonen Yesha, som stikk i strid med den vedtatte fredsplanen har opprettet ti nye bosettinger på Vestbredden.

Bare en tredel av nasjonalforsamlingens 120 medlemmer var til stede da resolusjonen ble vedtatt med 26 mot 8 stemmer. Uansett har den en form og et innhold som ikke kan vurderes som annet enn en krigserklæring mot den fredsprosessen som Sharon, nå senest i Molde, har sagt han vil arbeide for.

STATSMINISTER Kjell Magne Bondevik fikk gleden av å presentere nyheten om at de israelske og palestinske statsministrene skal møtes førstkommende søndag.

Det var et møte som skulle vært holdt før Sharon reiste til Norge, men som ble avlyst på grunn av uenigheter — mildt sagt - mellom Israel og Palestina og interne uenigheter mellom Abbas og Yasser Arafat.

Nå antyder Bondevik at det kan komme utspill i forbindelse med søndagens møte. Det er naturlig at disse knyttes til «Veikartet» s første fase. Her har Israel mange muligheter til å gjøre innrømmelser fordi listen over Israels tilbakeholdenhet til innrømmelser er lang, mens palestinske myndigheter faktisk har oppfylt sine deler av avtalen. Det mest nærliggende å anta, er at det blir funnet en løsning på det betente spørsmålet om løslatelse av palestinere som sitter i israelske fengsler. Av de knappe 6000 som sitter fengslet, er 351 barn.

ET ANNET BETENT SPØRSMÅL er den fortsatte koloniseringen av Vestbredden. Vedtaket i Knesset viser at Sharon her er inne i et «minefelt», ikke minst fordi han er hovedarkitekten bak bosettingspolitikken.

Det er identifisert 62 israelske nybygginger siden mars 2001, amerikanske talsmenn sier det kan være så mange som hundre. Til nå har Israel bare pekt ut 15 bosettinger som skal fjernes, og det holdes inntil videre fast ved at det bare er «ikke godkjente» bosettinger som skal fjernes. Tall fra Israels statistiske sentralbyrå viser at størsteparten av de boligene som er bygget i de okkuperte områdene, er godkjent av myndighetene.

FREMTIDEN VIL VISE om statsminister Kjell Magne Bondevik har vært åpenhjertig nok i Molde-samtalene til å ta opp disse spørsmålene som antakelig er blant de mest avgjørende for at den fredsprosessen Norge støtter, skal kunne gå mer smertefritt videre.

LEIK I MOLDE: Da Ariel Sharon og Kjell Magne Bondevik besøkte Romsdalsmuseet, ble de budt på leikaring-oppvisning.<p/> FOTO: ADRESSEAVISEN