— Våpenhvilen har kollapset, og Israel er ansvarlig, sa Azzam al-Ahmed, som leder palestinernes delegasjon til de indirekte forhandlingene i Kairo og som representerer Fatah.

Etter at raketter fra Hamas brøt våpenhvilen tirsdag, fortsatte de å skyte raketter mot Israel onsdag, og i Gaza ble seks mennesker, inkludert kona og datteren til en toppleder i Hamas, drept da Israel gjengjeldte rakettene.

Ahmed sa at samtalene om en forlengelse var avsluttet uten resultat, og at den israelske delegasjonen var reist hjem.

Anklager Israel

Han beskyldte Israel for ikke å ha svart på de siste palestinske framleggene før våpenhvilen utløp. Han sa at den palestinske delegasjonen hadde vist stor fleksibilitet, men at Israel unnlot å svare på de siste forslagene som ble satt fram.

— Alle Israels forslag tok sikte på å skille Vestbredden fra Gaza, sa han og anklaget Israel for ikke å forhandle i god tro.

En talsmann for Israels statsminister avviste umiddelbart anklagene og sa at rakettangrepene fra Gaza gjorde det umulig å fortsette forhandlingene.

— Kairo-prosessen var bygd på en total stans i alle fiendtligheter, så da raketter ble avfyrt fra Gaza, var det ikke bare et klart brudd på våpenhvilen, men det ødela også premissene for samtalene, sa Mark Regev.

Onde sirkel

— Dette var akkurat det vi ikke trengte, sier utenriksminister Børge Brende (H) til NTB

— Dynamikken er at dersom det kommer raketter, så kommer motangrepene fra Israel, og da er man tilbake i den onde sirkelen, sier Brende.

Bruddet i våpenhvilen førte til at Israel trakk tilbake sin forhandlingsdelegasjon, men Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal tror ikke det vil føre til et varig brudd i forhandlingene.

— Delegasjonene har reist i sinne tidligere. Dette er en markering fra Israels side om at de nekter å forhandle under beskytning, sier Heian-Engdal til NTB.

Så lenge Hamas ikke får gjennomslag for sine krav i forhandlingene, har de ikke noe å tape på å fortsette å sende raketter mot Israel, ifølge Heian-Engdal.

Må ha resultater

— Når Hamas må svare overfor folket hvorfor de ledet dem inn i et blodbad, må de ha noen konkrete forhandlingsresultater å vise til, sier Heian-Engdal, som er stipendiat ved Universitetet i Oslo.

Hamas tok på seg ansvaret for de fleste av rakettene mot Israel, inkludert raketter mot Jerusalem og Tel Aviv, og de truet med å skyte raketter mot den internasjonale flyplassen i Tel Aviv.

De nye angrepene knuste en relativ ro som har hersket siden den første av flere våpenhviler ble innført for ti dager siden etter en måned med intens krig. Over 2.000 palestinere og 67 israelere er drept i kampene.

Hamas krever at Israel skal oppheve eller lette på blokaden av Gazastripen før de vil inngå en våpenhvile, mens Israels krav er at Gaza avmilitariseres før blokaden kan heves.

Forsøkte å drepe

Hamas beskyldte onsdag Israel for å ha forsøkt å drepe lederen for Hamas' væpnede fløy, Mohammed Deif, i ett av tirsdagens angrep mot Gaza.

Deifs kone og to år gamle datter ble drept da huset deres ble truffet i et israelsk angrep, men Hamas sa ingenting om Deifs skjebne. Deif, som har overlevd minst fem israelske likvideringsforsøk tidligere, har i årevis stått øverst på Israels liste over etterlyste.

Onsdag morgen ble to personer drept og åtte såret i et angrep på Deir el-Balah sør på Gazastripen. En gravid kvinne er også drept.

Sent tirsdag kveld lød luftvernsirenene også over Jerusalem, men politiet opplyste at en rakett fra Gaza var skutt ned av det israelske rakettforsvaret, og at ingen var skadd.

Raketten var den siste i en skur på mer enn 30 raketter som ble avfyrt mot Israel fra tirsdag ettermiddag. En av dem traff en bil i Tel Aviv uten at noen ble skadd.

Kort etter at de første rakettene ble skutt mot Israel, gjennomførte Israel minst 30 gjengjeldelsesangrep mot Gazastripen.