Han vil ikke være blant de 275 menn og kvinner som skal utgjøre Iraks nye overgangsparlament. Han var ikke en av nesten 8000 kandidater i valget. Han var ikke engang blant vel 8,5 millioner irakere som trosset terrortrusselen og gikk til stemmeurnene 30. januar, fordi han er iransk statsborger og dermed ikke stemmeberettiget i Irak.

Likevel er storayatolla, sayyid Ali al-Husseini al-Sistani (74) den store triumfatoren i det irakiske parlamentsvalget.

Uten Sistanis protester mot USAs politiske planer for landet ville Irak ikke ha holdt demokratisk valg nå. Uten hans modererende innflytelse ville Irak trolig allerede vært i borgerkrig. Og uten hans medvirkning ville ingen politisk gruppering ha fått i nærheten av de 48 prosent av stemmene som den religiøst, shiamuslimsk dominerte Forent Irakisk Allianse sikret seg.

Bak kulissene

Sistani vil sannsynligvis ikke blande seg i regjeringsdannelsen, med mindre det viser seg høyst nødvendig. Heller ikke vil han involvere seg i det daglige regjeringsarbeidet. Han gir ikke intervjuer, uttaler seg aldri offentlig, han har for mange år siden sluttet å preke i moskeen.

Men bak kulissene, fra sitt spartanske, godt bevoktete, toetasjes mursteinshus i et trangt smug ved den høyhellige Imam Ali-moskéen i byen Najaf, vil storayatollaen følge intenst med i hva som foregår i Bagdad, resten av Irak og verden. Han vil gi audiens til utvalgte politikere for å gi sitt syn på dette og hint. Og hvis det for alvor begynner å brenne, vil han si sin mening i form av et skriftlig, religiøst dekret, en fatwa, som i første omgang kanskje bare har karakter av et håndskrevet svar på spørsmål fra menigheten, men som raskt vil bli spredt via e-post, faks og Sistanis London-baserte internett-hjemmeside, www.sistani.org, der man kan velge mellom versjoner på arabisk, persisk, engelsk, fransk og urdu.

Først og fremst, mener folk i hans nærhet, vil Sistani bekymre seg for den permanente grunnloven som parlamentet skal utforme, og som skal til folkeavstemning senest 15. oktober. Han vil sikre at den får et religiøst, islamsk preg, men samtidig viser respekt for menneskerettigheter og religiøse minoriteter.

— Sistani vil forsøke å beholde sin innflytelse, og han vil sette et konservativt religiøst preg på Irak, hvilket vil vise seg på områder som kvinners rettigheter og moralspørsmål. Men han er ikke en teokrat - snarere å sammenlikne med en katolsk pave, sier Irak-ekspert Joost Hiltermann, sjef for forskningsgruppen International Crisis Groups kontor i Midtøsten.

Skulle islamsk lov, sharia, bli eneste kilde til lovgivning, vil det bety innskrenkning i kvinners rettigheter, bl.a. når det gjelder ekteskap, skilsmisse og arverett, der kvinner ifølge islamsk lov bare arver halvparten av hva menn gjør. Likeledes kan det tenkes å bli strammet inn i «moralspørsmål» som kvinners tildekking og salg av alkohol - områder der situasjonen i praksis allerede har endret seg markant i det meste av Irak.

Råd og vink ...

Sistanis internettside gir svar på utallige spørsmål fra menigheten og gir inntrykk, til tider forvirrende, av hvor storayatollaen står på ulike områder.

Å spille cricket eller se cricket på tv er helt akseptabelt, mens sjakk er «absolutt forbudt».

En shiamuslim har lov til å gifte seg med en sunnimuslim, hvis «han/hun ikke frykter å bli villedet». Muslimske menn skal «som obligatorisk sikkerhetsforanstaltning» unngå å gifte seg permanent med en jødisk eller kristen kvinne, men et midlertidig ekteskap er tillatt.

Å kjøpe mobiltelefon er tillatt, hvis ikke fortjenesten går til Israel. Det er forbudt å lytte til musikk for fornøyelsens skyld. Hesteveddeløp er tillatt, men ikke lotteri. Det er forbudt for en mann å bære gullsmykker.

Det er tillatt å spise kjøtt på en McDonald's restaurant, hvis selgeren er muslim og forsikrer at slaktingen er skjedd i henhold til muslimske forskrifter.

Skjønnhetsoperasjoner er tillatt. Om det er tillatt å spise kaviar avhenger av om støren har skjell eller ikke ... Ora l sex er tillatt, «så lenge ingen utstrømmende væske slukes». Analsex er tillatt, såfremt hustruen aksepterer det, men «sterkt uønsket». Onani er strengt forbudt, og homoseksualitet har ingen tilsynelatende hatt mot til å spørre om.

Veilede - ikke bestemme

Storayatolla Sistani har gjentatte ganger gjort det klart at han ser de geistliges rolle som veiledende, ikke bestemmende, og at Irak ikke skal styres politisk av menn i turbaner. Sistani har således, uten å si det direkte, tatt avstand fra det iranske prestestyret.

Ikke desto mindre har Sistani siden invasjonen våren 2003 påtatt seg en markant politisk rolle i landet. Han har tydelig markert misnøye med den langvarige tilstedeværelsen av fremmede tropper på irakisk jord, og har konsekvent nektet å møte representanter for USA eller andre okkupasjonsmakter. På den annen side har han latt forstå at det ikke er tiden til å be utenlandske styrker reise, eller forsøke å tvinge dem ut med vold.

I juni 2003 utstedte han et dekret som kullkastet USAs planer om å nedsette en forfatningsskrivende forsamling. «Først må det holdes valg, så enhver stemmeberettiget iraker kan velge folk til å representere ham i en grunnleggende, forfatnings-forberedende forsamling», skrev Sistani. Og slik ble det.

I oktober 2004 lyktes det ham - akkurat hjemvendt fra en bypass-operasjon i London, det skal være første gang på åtte år at han har forlatt huset sitt i Najaf - å få den unge opprørs-mullaen Muqtada al-Sadr til å innstille oppstanden i Najaf og andre sørlige byer de hadde besatt.

I desember 2004 overbeviste han fremtredende shiamuslimske politikere om å danne en bred allianse, kalt Forent Irakisk Allianse - en allianse dominert av shiamuslimske islamister, men også med deltakelse av mer sekulære shiamuslimer og representanter for andre religiøse grupper. Videre utferdiget han en ny fatwa, der han betegnet det som en religiøs plikt å stemme i valget.

Sistani sa ikke hvem man skulle stemme på, men han lot Forent Irakisk Allianse bruke hans navn og bilde i valgkampen (selv om han etter sigende er sterkt skeptisk til bilder på grunn av risikoen for idoldyrking, som strir mot islam). Valgplakater med kornete bilder av Sistani - iført sin svarte turban og en fillete grå kjortel, tittende strengt ut på folk - ble et dominerende innslag i gatebildet mange steder i Irak.

Startet i femårsalderen

Ali al-Sistani ble født i byen Mashhad i det nordvestlige Iran i 1930. Han er av en kjent religiøs slekt med røtter i den iranske provinsen Sistan, derav etternavnet, og hans farfar, som også het Ali, var en fremtredende geistlig. Familiens menn er direkte etterkommere av profeten Muhammad, hvilket gir dem den shiamuslimske hedersbetegnelsen sayyid og retten til å bære svart turban.

Ifølge Sistanis offisielle, noe unøyaktige biografi, begynte han å studere Koranen fem år gammel, etterfulgt av sharia-lov og filosofi fra tiårsalderen. Som 19-åring dro han til Qom, det religiøse hovedsetet i Iran, for å studere videre, og tre år etter, i 1951, flyttet han til Irak og Najaf, shiamuslimenes helligste by etter Mekka og Medina og i konkurranse med Qom ledende shiamuslimsk læreanstalt.

Nektet å høre på Khomeini

En av lærerne i Najaf var ayatolla Ruhollah Khomeini, senere åndelig leder for den islamske revolusjon i Iran. Sistani nektet å overvære hans forelesninger, fordi han var imot Khomeinis doktrine om presteskapets ledende rolle i samfunnet, kalt velayat faqih. I stedet støttet Sistani seg til datidens ledende storayatolla i Najaf, Abdel-Qassam Khoei, som representerte den «stille skole», at presteskapet ikke skal blande seg i det politiske liv.

Bare 31 år gammel fikk han som en av to studenter rett til å dømme i religiøse saker. I 1980-årene begynte Khoei å skolere Sistani som sin etterfølger, og i 1989 fikk Sistani det ærefulle vervet som bønneleder i Khadra-moskeen. Da Khoei døde i 1993, ble Sistani utsett til å lede begravelsesbønnen, og ikke lenge etter hadde Sistani så mange tilhengere at han fremstod som ledende storayatolla i Najaf og dermed Irak.

Med det bestyrer Sistani bl.a. en milliardformue i form av religiøse fond fra Pakistan til Storbritannia. Selv fører han et spartansk liv i Najaf, dominert av bønner og studier. Sistani skal ha nektet å ta imot et nytt og mindre støyende airconditionanlegg, han skal til og med lenge ha nølt med å anskaffe kjøleskap. Men internett og annet kommunikasjonsutstyr i hans kombinerte hjem og kontor er toppmoderne. Ifølge folk i hans nærhet holder storayatollaen seg godt orientert om ulike temaer, fra Rousseau til den politiske utviklingen i Georgia.

Shiaene tar makten

Under Saddam Husseins regime ble Sistani utsatt for minst to drapsforsøk, truet med landsforvisning og kortvarig fengslet etter den mislykkete shiamuslimske oppstanden etter Golfkrigen i 1991. Men generelt inntok han en tilbaketrukket og forsiktig - for forsiktig, sier kritikere som Muqtada al-Sadr - rolle. Før diktatorens fall var Sistani stort sett ukjent i omverdenen.

Det endret seg snart da religiøst orienterte shiamuslimer med Saddams fall øynet sjansen til å gjenvinne makten i landet for første gang siden 1533, da sunnimuslimske ottomanere beseiret persiske, shiamuslimske Safavidere og erobret Bagdad.

Nå har det lykkes, og irakerne, så vel som resten av verden, venter spent på å se hva shiamuslimene vil bruke makten til. Og hvor stor Sistanis innflytelse er.

I prosessen videre vil det iallfall bli appellert til Hans Velærverdighet fra mange hold og kanter.

<b>VOKTER «SJEFEN»:</b> Storayatolla Ali al-Sistani er Iraks mektigste mann. Under valgkampen preget bilder av ham alle valgplakater. Og han voktes at landets store shiamuslimske flertall.<p/> FOTO: KARIM KADIM, AP/SCANPIX