«Det var fem timer med de vanskeligste forhandlinger. For å oppnå framgang trengs mye mer enn fem timer», meldte den ukrainske utenriksministeren Pavel Klimkin på Twitter.

Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier sa etter møtet at han og utenriksministrene fra Ukraina, Russland og Frankrike nå skal rådføre seg med sine regjeringer og mandag eller tirsdag bestemme hvordan de skal gå videre fram.

Han sa at det var en viss tilnærming mellom Moskva og Kiev i løpet av møtet.

— Det var vanskelige samtaler. Men jeg håper og tror at vi på enkelte punkter har gjort framskritt, sa han og føyde til at hovedmålet med samtalene fortsatt vil være å få til en våpenhvile i Ukraina.

Unngå sammenstøt

Før møtet gjorde Steinmeier det klart at et militært sammenstøt mellom Russland og Ukraina må unngås for enhver pris.

— Det handler om å finne fram til et veikart mot en bærekraftig våpenhvile og et rammeverk for effektiv grensekontroll, sa Steinmeier i en uttalelse som ble offentliggjort før samtalene i en villa ved en innsjø utenfor Berlin søndag kveld.

Han understreket at en politisk løsning på situasjonen øst i Ukraina fortsatt er langt unna.

— Situasjonen i Ukraina er ennå vanskelig. Nyhetene fra i dag viser at vi er langt fra en slutt på konflikten. Folk dør fortsatt. Vi har ingen våpenhvile. Vi er langt fra en politisk løsning, sa han før møtet med Klimkin, Sergej Lavrov og Laurent Fabius.

Steinmeier uttrykte også håp om å komme fram til en avtale som tillater en russisk kolonne med humanitær hjelp å kjøre inn i Ukraina.

— Vi vil se i kveld om de siste hindringene kan overvinnes. Det ville vært bra dersom denne humanitære hjelpen kunne komme dit hvor den trengs - i Luhansk, Donetsk og andre byer i det østlige Ukraina, sa han.

Inn i Luhansk

Tidligere søndag opplyste Ukraina at regjeringsstyrkene hadde heist det ukrainske flagget over en politistasjon i Luhansk som i flere måneder har vært under de prorussiske separatistenes kontroll.

Operasjonen inne i Luhansk kan være et gjennombrudd for de ukrainske regjeringsstyrkene som kjemper for å gjenvinne kontrollen over det østlige Ukraina.

Myndighetene sa at separatistene nå kjemper desperat for å holde fast på Luhansk, som ligger nær grensa til Russland og følgelig er deres hovedrute for forsyninger.

Ordstrid om forsyninger

De sa også at strømmen av forsyninger og krigere fra Russland har økt de siste dagene.

Russland nekter imidlertid for å bistå opprørerne og anklager ukrainske myndigheter for å ha utløst en humanitær krise gjennom maktbruken mot den russisktalende befolkningen øst i landet.

Statsministeren i den såkalte Folkerepublikken Donetsk, Aleksandr Zakhartsjenko, sa ikke desto mindre søndag at opprørerne holder på å ta imot 150 pansrede kjøretøyer, inkludert 30 stridsvogner, og 1.200 soldater som er trent opp i Russland, og at de forbereder en motoffensiv mot regjeringsstyrkene.

Hjelpekolonne

Krisen i Ukraina har trukket forbindelsene mellom Russland og Vesten ned til sitt laveste nivå siden den kalde krigen og utløst en runde med gjensidige sanksjoner som er til skade for økonomien både i Russland og Europa.

Som et ytterligere bidrag til den spente stemningen har Russland og Ukraina i flere dager vært i tottene på hverandre om en kolonne på 280 russiske lastebiler som angivelig frakter humanitær hjelp til Ukraina og nå står parkert ikke langt fra grensa.

Ukraina frykter at kolonnen er en trojansk hest som Russland bruker for å forsyne separatistene med våpen, noe Russland kaller absurd.

Tvert imot dreier det seg ifølge russerne om vann, mat og medisiner som det er sterkt behov for blant ukrainere som har sluppet opp for mat og vann etter å ha vært utsatt for konstant bombing fra ukrainske styrker.