Politiske kommentatorer har begynt å omtale de siste tolv månedene som et «annus horribilis» – et fryktelig år – for den amerikanske presidenten. Den siste tiden har han møtt hard kritikk etter avsløringene av CIAs fangetransporter og mulig bruk av tortur, samt for å ha gitt hemmelig tillatelse til å avlytte amerikanske borgere.

For Bush kommer skandalene som en trist finale etter måneder med tilbakeslag. Regjeringens forventninger ved årets begynnelse ble langt fra innfridd.

Støtte i folket

Den gang surfet presidenten på en bølge av optimisme etter en solid valgseier over demokraten John Kerry. Bush kunne ta fatt på sin andre presidentperiode vel vitende om at han hadde støtte i folket og med flertall for det republikanske partiet både i Senatet og i Representantenes hus.

Samtidig ble det holdt valg i Irak, noe som styrket inntrykket av at målet om å demokratisere Midtøsten befant seg innen rekkevidde.

Men snart var det de negative nyhetene fra Irak som igjen stjal oppmerksomheten. Etter en lang rekke sammenstøt og uroligheter svarte for første gang et flertall av amerikanerne at de mente det var feil å gå til krig mot Saddam Hussein. I så vel meningsmålinger som i den offentlige debatten er det blitt satt spørsmålstegn ved regjeringens motiver for å invadere landet.

Dikene brast

Bush møtte også omfattende kritikk i kjølvannet av orkanen Katrina, som førte til at dikene rundt New Orleans brøt sammen og rundt 1.000 mennesker døde. Selv om mye av ansvaret lå hos de lokale og regionale myndighetene, satt mange fattige, orkanrammede mennesker igjen med inntrykket av en president som ikke taklet utfordringen.

Da Bush så lovet økonomisk hjelp til orkanofrene, fikk han kraftig kritikk fra republikanske politikere som mente skattebetalernes penger burde gå til andre formål.

Utover høsten fortsatte den politiske turbulensen, og oppslutningen rundt presidenten gikk nedover på meningsmålingene. Andelen som svarte de hadde stor tillit til Bush sank til 40 prosent, sammenliknet med rundt 90 prosent etter terrorangrepene i 2001.

Skuffede kristne

Det ventet ny kritikk fra Bushs egne rekker da han nominerte sin nære medarbeider Harriet Miers som ny høyesterettsdommer. De konservative kristne kjernevelgerne lot seg aldri overbevise om at Miers var tilstrekkelig negativ til selvbestemt abort, og regjeringen måtte til slutt gi etter for presset og droppe Miers’ kandidatur.

Da julen sto for døren og Bush sendte ut om lag to millioner julekort til venner og støttespillere, utløste det igjen misnøye blant mange personlige kristne. Presidenten hadde nemlig forsøkt seg på den nøytrale hilsenen «god høytid» – populær blant liberalere, jøder og andre ikke-kristne amerikanere – i stedet for tradisjonelle «god jul.»

Lysere tider

Heldigvis for Bush er det omsider tegn som tyder på at de vanskelige tidene kan gå mot slutten. Økonomien går som ei klokke, i alle fall hvis man vurderer den på bakgrunn av tradisjonelle kriterier som vekst og inflasjon. Nye, mer positive resultater på meningsmålingene kommer som en etterlengtet julegave til presidenten, og demokratene ser fortsatt ut til å ha problemer med å utnytte misnøyen med regjeringen til egen fordel.

– Man skal definitivt ikke avskrive George W. Bush. Han er en politisk stayer, som nærmest virker som han trives i motgang, sier statsviter Chuck Tripp ved Westminster College i Salt Lake City.

I MOTBAKKE: President George W. Bush tok med seg både hunden og katten sin da han dro på juleferie til gården Crawford i Texas 2. juledag. Det siste året har vært preget av langt mer motgang for regjeringen enn forventet.
SCANPIX