TORGEIR NORLING

De sårede var nemlig allerede fraktet til andre sykehus. Stanken av død som lå over området vitnet imidlertid om at sykehuset hadde blitt omgjort til et midlertidig likhus.

— Vi har 158 døde i kjelleren. Mellom 30 og 40 har ennå ikke blitt identifisert, sier den australske hjelpearbeideren Garry Russel.

Ugjenkjennelige

Russel vet ikke hvor mange ganger han har vist slektninger eller venner av savnede rundt blant de døde. Noen finner den de leter etter, andre må han henvise til andre steder. Bildene han viser oss på en pc vitner om at det ofte er nærmest umulig oppgave å identifisere de døde. Flere er helt ugjenkjennelige etter å ha ligget lenge i vannet. Andre har skader som gjør det vanskelig å tro at de en gang har vært et menneske.

— Manglende identifikasjonspapirer gjør det også vanskelig. Mange var ute og badet, andre fikk pass og andre papirer revet bort, sier Russel.

At likenes tilstand forverrer seg for hver dag som går gjør det heller ikke lettere. Det finnes ingen kjøling i sykehusets kjeller.

Garry Russel viser oss bilder av tre døde småbarn. Han får tårer i øynene.

— Jeg føler meg skyldig, sier han.

— Jeg føler meg skyldig fordi jeg lå og sov trygt utenfor bølgens rekkevidde da katastrofen inntraff.

Takler det forskjellig

Folk vi møter takler tragedien forskjellig, og en spasertur langs Patongs strandlinje er i det hele tatt en bisarr opplevelse. Alt er ødelagt. Stanken av søppel og død er gjennomtrengende. Mange stirrer oppgitt mot ødeleggelsene, men der midt i en rasert bygning har noen åpnet en bar. Vestlige turister skåler høylytt. I enkelte områder lenger fra stranda, kan det på overflaten nesten virke som om ingenting har skjedd. Barene er fulle, mens diskomusikken dundrer ut av høyttaleranleggene.

I den norske restauranten Bjørnebo møter vi bergenseren Bjørn Kjernlie. Vannet stoppet hundre meter nedenfor restauranten som han i tre år har drevet sammen med kona Tia. Men selv om både han og kona med nød og neppe unnslapp med livet blir det tunge tider fremover.

— Gjestene er i villrede, de vet ikke hvordan de skal takle det som har skjedd, sier han. - Noen kan virke litt bråkjekke, men ser du nøye ser du at de alle føler noe helt annet.