Dette viser en ny svensk studie som har tatt for seg hvordan radikale ekstremister blir rekruttert.

– Noen er velutdannede og etablerte, andre lever i samfunnets randsoner, sier terrorekspert Magnus Ranstorp, som ledet undersøkelsen, til Dagens Nyheter.

Men selv om det er vanskelig å gi noen sosial profil, kan kriminell bakgrunn, personlige kriser, behov for spenning og eventyrlyst gjøre noen mer mottakelige for radikal islam, ifølge Ranstorp.

– Terrorisme er ikke vanlig kriminalitet, men politisk motivert kriminalitet som tiltrekker seg ulike typer mennesker. Derfor går det ikke an å lage noen sosial profil, sier forsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier til NTB.

Fire miljøer

Studien er ledet av Försvarshögskolen i Sverige og er den første europeiske undersøkelsen i sitt slag. En rekke ledende forskere fra universiteter rundt om i Europa har bidratt til studien i et forsøk på å finne effektive midler mot terrortrusselen i Europa.

Radikale moskeer, fengsler, internett og universiteter er ifølge studien de viktigste rekrutteringsarenaene.

– Før attentatet mot World Trade Center 11. september 2001 skjedde rekrutteringen i radikale moskeer rundt om i Europa. Etter 11. september har de som rekrutterer flyttet inn i såkalte garasjemoskeer eller kjellermoskeer, der det er lettere å operere uforstyrret, sier Ranstorp.

Rekruttering i universitetsmiljøer skjer i mindre utstrekning.

Anonymitet

I følge undersøkelsen tilbyr internett en ny form for anonymitet som gjør det lettere for likesinnede med ulik bakgrunn å finne hverandre. Derfor er det viktig å kartlegge hva som skjer på denne arenaen.

Arenaene undersøkelsen nevner er viktige, men et annet sentralt utviklingstrekk er ifølge Romarheim selvrekruttering.

– Alle vet hva al-Qaida står for, alle vet hva de ønsker gjennomført, og det finnes bombeoppskrifter og manualer for gisseltaking på internett. Mange er ikke rekruttert inn av noen, de har i stedet i veldig stor grad valgt å utføre handlinger ut fra egen overbevisning, sier han.

– Man får ikke medlemskort i al-Qaida, men man kan nærmest gjennom handling identifisere seg med dem og stille seg under deres banner, forklarer Romarheim.

Karismatiske ledere

Den svenske undersøkelsen legger også vekt på at karismatiske ledere er avgjørende for rekrutteringen av potensielle terrorister, spesielt ved rekruttering av unge menn.

Samfunnet må følge med på de aller mest ekstreme som kan tenkes å oppfordre til terrorisme, sier Romarheim. Han understreker samtidig at det ikke bare gjelder islamistisk terrorisme, men også andre ekstreme grupper som MC-miljøer og høyreekstreme grupper.

– Det er en fin balansegang her. I det øyeblikket man mistenkeliggjør enkelte grupper, kan det resultere i diskriminering, sier den norske forskeren.

Også den svenske terroreksperten understreker at ikke alle radikale utgjør en trussel.

– Det er jo ikke ulovlig å være radikal. Ungdom ser ofte verden i svart-hvitt, men noen går over grensen. Vi må nå dem som risikerer å gjøre det innen det er for sent, for da er det vanskelig å få dem tilbake på rett kjøl igjen, sier Ranstorp.

I oktober vil Ranstorps forskerteam presentere en rekke tiltak som settes inn mot de problemene studien har kartlagt