Det sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen til BT.

— Slike massedrap er fremdeles et uutforsket område. Men vi vet mye om voldsutvikling. Og den kan forebygges. Norge har kommet ganske langt i å forebygge, og flere tiltak er på trappene. Det er viktig å angripe de grunnleggende årsakene, ellers kan volden øke fremfor å bli redusert.

Bjørnebekk sier det er noen rotårsaker til at enkelte utvikler en voldsatferd. Det er gjerne en kombinasjon av personlige egenskaper - nevrofysiologiske eller psykiatriske tilstander - og de erfaringer og den livshistorien personen har.

— Ofte ser vi at de tidlig viser høy fysisk aggresjon. De løser konflikter og vanskelige følelser med vold. Ofte lever de også i et aggresjonsfylt miljø, og de tiltrekkes av vold, både i det virkelige livet og i fiksjonen.

Hun sier at noen også er disponible for å handle på ekstreme måter, men de er svært få i de fleste kulturer. Ofte er det einstøinger som takler stress dårlig. De kan ha et selvbilde som av og til er høyt, men hvis det trues, reagerer han eller hun med å gå til angrep.

— Har USA flere slike personer enn andre land?

— Det vet vi ikke. Men USA er spesielt utsatt på den lette tilgangen til våpen. I andre kulturer, uten våpen, vil det ikke få så katastrofale følger når en slik person føler at verden faller sammen eller at de totalt mister sitt egenverd.

Men Bjørnebekk peker på at vi i det siste har hatt et par parallelle massakrer i Tyskland. Og i Sverige skjøt og drepte en gutt en annen elev og skadet syv på en skolefest for noen år siden. Noen ganger utløses massakrene av konflikter eller utestengning i arbeidslivet, og en slik episode skjedde i Finland for en tid tilbake.

— Skoler er områder som skal være spesielt trygge. For oss andre er det helt uforståelig at en elev kan angripe og drepe alle rundt seg for å hevne et eller annet. Det er totalt meningsløst, sier Bjørnebekk.