Det forteller den amerikanske sykepleieren Robert Ellis, som i halvannet år hadde ansvaret for å passe på Saddam, i et intervju med avisa St. Louis Dispatch.

Den viktige fangen, som i militær ordbruk gikk under kodenavnet Victor, klaget nesten aldri og var lett å ha med å gjøre, sier Ellis. Han forteller at han fikk streng ordre om å holde Saddam i live da han fikk ansvaret for ham i januar 2004.

Måtte holdes i live

– Saddam Hussein må ikke dø i amerikansk fangenskap. Du må gjøre alt du kan for å holde ham i live, var beskjeden han fikk fra en oberst.

– Det var jobben min: å holde ham i live og ved god helse slik at de kunne drepe ham senere. Jeg visste hele tiden at det var det de skulle. Dette gikk imot min magefølelse som sykepleier, men som soldat? Vel, det var jobben min, sier Ellis, som fikk en klem av Saddam da han måtte slutte og reise hjem i august 2005 på grunn av en dødssyk bror.

– Jeg var ingen trussel mot ham. Jeg var der for å hjelpe ham, og det respekterte han, sier Ellis

Tusener demonstrerte

I Midtøsten deltok flere tusen mennesker i demonstrasjoner mot henrettelsen av Saddam 30. desember, blant annet i Jordans hovedstad Amman der en av døtrene hans holdt en kort appell.

I Al-Dawr i nærheten av Saddams fødeby Awja, der han ble gravlagt søndag, demonstrerte hundrevis av sunnimuslimske støttespillere mot henrettelsen mandag og la skylden på sjiamuslimene som dominerer Irak nå.

I Amman takket Saddams datter Raghad hundrevis av frammøtte for at de var kommet for å ære farens minne. Raghad har bodd i Amman siden den amerikanske invasjonen i mars 2003.

Saddams advokater, som også holder til i Jordan, beklaget at ingen av hans forsvarere fikk være til stede under henrettelsen, som bar preg av revansjelyst. Den første dommeren i rettssaken mot Saddam, Rizkar Mohammed Amin, har uttalt at henrettelsen var ulovlig siden den fant sted under id al-adha-feiringen, som markerer slutten på pilegrimsferden til Mekka.

Leste og røykte

Ellis forteller at han kikket innom den fengslede diktatoren to ganger daglig der han holdt til i en celle på 1,8 meter ganger 2,4 meter med en køye, et bord, to plaststoler og to servanter. I cellen leste Saddam, drakk kaffe og røykte sigarer for å holde blodtrykket nede.

Når han fikk gå ut, hadde han med seg brødsmuler han hadde spart på for å mate fuglene, og han vannet et lite bed med ugress.

– Han sa han var bonde da han var ung, og at han aldri glemte hvor han kom fra, sier Ellis.

Eksdiktatoren pleide også å minnes bedre tider og fortalte om hvordan han pleide å lese for barna sine da de var små og gi medisiner til en datter som hadde vondt i magen.

Sultestreik

En gang gikk han til sultestreik og nektet å spise da han fikk maten levert under døra. Men da fangevokterne begynte å åpne døra igjen for å gi ham maten, tok han til å spise igjen. – Han nektet å bli matet som en løve i bur, sier Ellis.

Flere ganger forsvarte han seg og sitt regime i diskusjoner med fangevokterne. En dag spurte han Ellis om hvorfor USA hadde invadert når Iraks lover var rettferdige og våpeninspektørene ikke hadde funnet noe.

HENRETTET: Saddam Hussein var en enkel fange å ha med å gjøre. Det forteller sykepleieren som hadde ansvaret for eksdiktatoren mens han satt i amerikans fangenskap.
HO