Etter åtte år med SV ved roret, har Høyres Børge Brende overtatt ansvaret for de 31 milliarder bistandskronene som skal fordeles på mer enn hundre land i 2014.

Til tross for at regjeringspartner Frp har programfestet en reduksjon i bistandsbudsjettet, varsler Børge Brende at han vil holde stø kurs.

— Jeg kan slutte meg til hvert eneste ord av det jeg har sett Erik Solheim (SV) si om utviklingspolitikk de siste årene, sier Brende til Adresseavisen.

— Det er bred politisk enighet om hovedlinjene i utviklingspolitikken i Norge. Opp gjennom årene er det Frp som har skilt seg litt ut. Slik sett var det ganske historisk da et samlet storting i høst gikk inn for et bistandsbudsjett der Norge gir én prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI), utdyper han.

Julelunsj med Solheim

I romjulen spiste Brende lunsj med Norges utviklingsminister gjennom syv år, Erik Solheim, blant annet for å høre hans råd om en fremtidsrettet utviklingspolitikk. Solheim er i dag styreleder for OECDs Dac-komité, som blant annet koordinerer innsatsen fra 29 bistandsstormakter.

— Solheim er i likhet med meg opptatt av å utløse gode prosesser i de landene som mottar bistand. Det er mye av hans tenkning som ligger bak dette med institusjonsbygging, sier Brende.

Norge har de siste årene trappet opp innsatsen for å bistå utviklingsland i å forsterke myndighetsapparatet. Brende mener et velfungerende myndighetsapparat, rettsapparat og et robust og rettferdig skattesystem er forutsetninger for økonomisk fremgang.

I boken «Western Aid at a Crossroads: The End of Paternalism», som kom ut før jul, tar Norad-direktør Øyvind Eggen og Norfund-sjef Kjell Roland et kraftig oppgjør med denne «seminar- og rapportvirksomheten».

Forfatterne mener vestlige land har mye å lære av kineserne, som i stedet for å kjæle med politikere og byråkrater investerer tungt i næringsvirksomhet for egen vinnings skyld.

— Mye av norsk bistand går ut på å samle politikere og organisasjoner på seminar og fortelle dem hva de gjør galt, og hva de skal mene og tenke. Det er en fullstendig avleggs ovenfra- og ned-holdning. Vi må tilbake til noe nyttig, som å hjelpe til å bygge kraftverk, veier, sykehus og skoler, uttalte Roland til Aftenposten.

Vil bruke mer, ikke mindre

Brende hilser debatten velkommen, men varsler samtidig at han vil bruke mer, ikke mindre, på institusjonsbygging. Norge har lang tradisjon for å bidra med kompetansebygging i oljerike land gjennom olje-for-utvikling-programmet. Det er en modell Brende vil utvide til også å gjelde landbruk og fisk.

— Vi har et av verdens beste forvaltningsregimer for fisk. Den kompetansen kan vi bruke i en dialog med mange utviklingsland som er avhengige av fiskeressursene, sier han.

— Er ikke dette eksempler for en ovenfra og ned-politikk som Roland og Eggen vil bort fra?

— Jeg opplever dette som partnerskap. Kompetanseoverføring er i høyeste grad frivillig. Det er et tilbud hvis det aktuelle landet ønsker det, sier Brende, som understreker at bare en liten andel av bistanden går til institusjonsbygging. Fortsatt vil mesteparten av pengene gå til tradisjonell bistand som helse, utdanning og nødhjelp.

Kamp mot misbruk

Nettopp utdanning er et område der Brende ønsker en kraftig opptrapping.

— Da den rødgrønne regjeringen tok over i 2005, brukte vi 12 prosent av bistandsbudsjettet på utdanning. I dag bruker vi bare fem prosent. For meg er utdanning det viktigste utviklingstiltaket, sier Brende, som også vil skjerpe kampen mot misbruk av bistandsmidler.

— Denne regjeringen vil opprettholde et høyt nivå på norsk bistand, samtidig som vi vil stille strengere krav til mottakerne, vi vil slå hardere ned på misbruk av norske midler, og vi vil spre bistanden på noe færre mottakerland, sier Brende.

Helstatlige Norfund, som investerer i næringslivet i utviklingsland, har fått en stadig større plass i norsk bistandspolitikk de siste årene. Det har også investeringsprogrammer som retter seg mot produksjon og distribusjon av fornybar energi.

Hårete visjon

I Uganda har bare en tidel av befolkningen tilgang til strøm. Samtidig er strømmen så dyr at kun de rikeste har råd til å koble seg på strømnettet. Likevel støttet Norge fornybarutbyggingen i Uganda med 200 millioner kroner over en treårsperiode, penger som i stedet kunne vært brukt til å redde liv i et skakkjørt helsevesen.

Brende vil ikke kommentere prioriteringene i Uganda, men sier på generelt grunnlag at Norge må påse at også strømstøtten kommer de fattigste til gode.

— Norge er i verdenstoppen når det gjelder støtte til vaksinasjonsprogrammer og aidsbekjempelse, og det kommer til å fortsette. Men det er mulig å ha flere tanker i hodet på én gang. 1,3 milliarder mennesker på jorden har ikke tilgang til moderne elektrisitet. For å løfte folk ut av bunnløs fattigdom, er tilgang til strøm avgjørende, fremholder Brende.

Utenriksministeren mener de som hevder vestlig bistand gjør vondt verre i mottakerlandene tar feil, særlig når bistanden er innrettet slik at den støtter opp om reformer som styrker vekstkraften i økonomien.

— FNs tusenårsmål om å halvere den ekstreme fattigdommen innen 2015 ble nådd to år før tiden, påpeker Brende.

— Riktignok skyldes mye av det utviklingen i Kina, men det har også vært en positiv utvikling i mange afrikanske land sør for Sahara. Min visjon er at det i regi av FN etableres et nytt mål om å utrydde den ekstreme fattigdommen på jorden innen 2030. Da skal norsk utviklingshjelp innrettes slik at det støtter opp under alle globale prosesser for å nå det målet, sier Brende.