Han ser ufarlig ut, den hengslete, rødluggede 22-åringen som møter oss i et nedslitt nabolag sør i Tel Aviv. Men den spede fremtoningen skjuler et engasjement som har vakt internasjonal oppmerksomhet. Den israelske hæren anså ham faktisk som en så stor trussel at de stilte ham for krigsrett.

Druknet i terror

Historien om Haggai starter i september 2001. Haggai er 17 år gammel, og en av initiativtakerne til et opprop som sendes til Ariel Sharon. Budskapet er enkelt: «Vi er ikke militærnektere, men vi nekter å utføre oppgaver i de okkuperte territoriene».

— Vi fikk aldri noe svar fra Sharon. Men vi oppnådde likevel målet vårt, nemlig å få medienes oppmerksomhet, sier Haggai i dag.

Over 350 unge israelere undertegnet oppropet i de påfølgende månedene. 10. september 2001 omtalte også Washington Post aksjonen blant de unge, radikale jødene.

— Dagen etter druknet naturligvis nyheten helt, sier Haggai, med referanse til terrorangrepene mot USA.

Dømt til fengsel

Da Haggai nektet å starte sin lovpålagte militærtjeneste i oktober 2002, ble han stemplet som militærnekter. Det ble hans første møtet med det israelske fengselsvesenet. Det skulle bli verre.

Et knapt halvår senere startet rettssaken mot ham og fire andre av initiativtakerne bak fredsoppropet. Det var første gang siden 1981 at Israel hadde stilt noen for krigsrett. Haggai satt i arrest de ti månedene saken pågikk, og ble til slutt dømt til ett års fengsel.

— Var det verdt det?

— Jeg er ikke ærlig hvis jeg sier at «jeg ville ha gjort nøyaktig det samme engang til». Det var hardt å sitte i fengsel, sier han.

— Men for å si det på en annen måte: Jeg har mottatt brev fra palestinere, som skriver at de tidligere vurderte å bli med Hamas for å angripe Israel. Etter å ha lest om saken, så har de skjønt at ikke alle israelere er soldater eller undertrykkere. Derfor vil de lete etter andre løsninger for å oppnå fred. Det gir meg håp.

Selektiv militærnekt

I utkanten av Jerusalem bor en av Haggais støttespillere, fredsaktivisten Peretz Kidron (72). Han var selv blant de aller første som talte den israelske hæren midt imot, da han i 1974 nektet å tjenestegjøre som reservist på Sinaihalvøya. I likhet med andre såkalte «refuseniks», stilte han til tjeneste, men ville ikke utføre handlinger i okkupert territorium.

— Haggai og andre soldater som har vært «selektive» militærnektere, undergraver hele militærmaktens eksistensgrunnlag. For hvordan skal en hær bestå, hvis soldatene nekter å utføre ordre?

— Det heter tross alt «Israels Defense Army» (forsvarshær). Å undertrykke andre har ingenting med forsvar å gjøre, sier Kidron og slår i bordet.

72-åringen trekker frem mange paralleller, fra fjern og nær fortid. Kan USAs krig i Irak karakteriseres som forsvarskrig? Hva med Sovjetunionens inntog i Afghanistan, eller Frankrikes krig i Algerie?

— Lærdommen fra 2. verdenskrig ligger også som et bakteppe, særlig i Israel, sier Kidron, før han utdyper:

— Da de ansvarlige for holocaust ble stilt for retten, forsvarte nazistene seg med å si: «Vi utførte bare ordre». Det er en argumentasjon som ingen israelere vil godta. Alle soldater står ansvarlig for sine egne handlinger. Dermed må også enhver soldat nekte å utføre ordre som strider mot egen samvittighet.

Amundsen, Paul S.