Klokken er 12, og det er lunsjtid i Washington DC. Stemmelokalene ved Burke Elementary School nordvest i byen har vært åpne siden klokken syv i dag tidlig.

I køen, som strekker seg helt ut på gaten, er det menn i dress, gamle damer med stokk og guttegjenger med Iphone.

At folk møter opp for å stemme, kan avgjøre dette utrolig jevne valget.

Forskningsintituttet Pew Research har undersøkt de politiske holdningene til USAs hjemmesittere.Blant hjemmesitterne støtter 59 prosent Obama, 24 prosent støtter Romney.

I undersøkelsen kommer det frem at hjemmesittere ofte er dårligere utdannet og lavere lønnet enn dem som stemmer.

Hadde disse stemt, ville Obamas oppslutning blitt 12 prosentpoeng høyere enn Romneys.

Henter folk med bil

Obama-kampanjen vet at mange av dem som ender opp som hjemmesittere på valgdagen ville støttet presidenten.

Derfor bruker de store ressurser på å få folk ut av husene og inn i stemmelokalene.

En av dem som jobber med å få folk til å stemme, er 71 år gamle Donna Jones.-Jeg sto opp klokken seks og jobbet for Obama-kampanjen i Virginia. Staten er en viktig vippestat, og det er utrolig viktig at folk stemmer, sier Jones.

Hun brukte morgenen til å ringe registrerte velgere og spørre hvordan de kom seg til stemmelokalene, og om de trenger hjelp til å komme seg dit.

— Hvis det er noen som er syk eller ikke klarer å komme seg frem, ringer vi frivillige i deres området, som kjører dem til stemmelokalene, sier hun.

ILDSJEL: Donna Jones sto opp klokken seks for å få folk ut til stemmelokalene. Hun er en stor tilhenger av Obama. - Jeg kan ikke forstå folk som stemmer republikansk, sier hun .

Jones har vært en demokrat hele livet, og er en stor tilhenger av Obama.Når bt.no forteller henne at i Norge har Obama 90 prosent oppslutning, blir hun svært overrasket.

— Er det sant? Nordmenn skulle fått lov å stemme i amerikanske valg.

En voldsom mobilisering

Ifølge Hilmar Langhelle Mjelde, USA-ekspert og stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk på UiB, er det langt flere demokrater enn republikanere i den amerikanske befolkningen.

— Politisk engasjement har sammenheng med utdanningsnivå, og republikanere er i snitt høyere utdannet enn demokrater, sier han.

GIR IKKE OPP: Kanditatene prøver å overbevise deg helt inn i stemmelokalene. Disse skiltene står utenfor stemmelokalene i Burke Elementary School.

Mjelde sier at Obama-kampanjen har 800 valgkontorer over hele USA, mot Romneys 300. Dermed er Demokratene bedre rustet til nærmest fysisk å dra folk ut av hjemmene og til urnene.Og det må de, hvis de skal klare å skaffe Obama fire nye år i presidentembetet.

— Demokratene har bygget opp et voldsomt mobiliseringsapparat de siste seks årene, og er klart best på massemobilisering. Til sammenlikning har Romney har bare hatt noen måneder på seg, sier Mjelde.

Flere frivillige

Jones jobbet for Obama i 2008 også, og mener at det er enda flere frivillige fra hennes området i år enn i fjor.

— Da vi hadde oppstartsmøre på mandag, kom det over 300 frivillige. Det er mye mer enn det var i fjor, sier hun.

Jones sier hun ikke klarer å forstå hvordan det kan være så likt mellom to så forskjellige kandidater. — Det er så viktig at folk kommer seg ut og stemmer i dag. Det er så mange store ideer som står på spill i dette valget, sier Jones.

Ved amerikanske valg pleier ikke oppslutningen å være stort mer enn 50 prosent, langt mindre enn i europeiske land. At godt over 100 millioner amerikanere ikke stemmer, synes Jones er trist.

— Det er nok mange som ikke tror politikk påvirker livet deres.

Et annerledes USA

Hadde en større andel av hjemmesitterne møtt opp ved valgurnene ved hvert valg, hadde det amerikanske samfunnet stått lengre til venstre både i innenriks- og utenrikspolitikken.

Ifølge Pew Research ønsker hjemmesitterne sterkere statlig styring og en mindre aggressiv utenrikspolitikk enn resten av den voksne befolkningen.

Dermed kunne USA sett annerledes ut, dersom de ikke hadde hatt en så krevende og komplisert stemmegivningsprosess.

— Det som skiller USA fra europeiske land, er at velgerne må registrere seg en viss tid før selve valget. Deretter må de ut for å stemme. Denne to-trinnsprosessen gjør nok at mange velger å la være, fordi det blir for krevende, sier Svein Melby, forsker ved Senter for transatlantiske studier til bt.no.

Han tror valgdeltakelsen i år vil bli betydelig lavere enn i 2008, da oppmøtet var 62 prosent.

— Det var eksepsjonelt valg med masse temperatur, hvor Obamas aura lå over det hele. I år tror jeg oppmøte blir på de normale 50 prosentene, sier Melby.

Bryr seg ikke

Jack Hanson (29) synes ikke valget så viktig. Han spiser dagens lunsj på en benk utenfor IT-firmaet han jobber i.

SISTE LITEN: Janell Lowell (75) deler ut brosjyrer for David Grosso, en uavhengig kanditidat for byrådet, utenfor stemmlokalene. - Jeg håper de leser disse på veien inn, og får lyst å stemme på Grosso. Det er ikke mange som bryr seg om de lokale valgene i ett presidentvalg, sier hun.

For Janell Lowell (75) er ikke det viktigste hvem som blir president.Hun står utenfor stemmelokalene ved Burke Elementary School og deler ut brosjyrer for Grosso, en uavhengig kandidat til det lokale bystyret i Washington.

— Jeg har stått her siden klokken 10, og skal stå her til to, sier Lowell

— Det er så mange som ikke tenker på de lokale valgene. Men pengene våre går jo til bystyrene også, ikke bare til staten. Så det prøver jeg å minne folk på, sier 75-åringen.

Forståelsesfull sjef

Det er særlig afroamerikanere og såkalte Latinos som ikke stemmer ved presidentvalget.

I 2008 stemte ofte bare 50 prosent av Latinos, mens 65 prosent av afroamerikanerne stemte.Det er særlig i disse to gruppene Obama har stor oppslutning.

— Hvert år spør vi oss hvorfor det er så mange hjemmesittere, sier Russel Lewis.

Han mener det valgdagen er en av de få dagene i året der en kan utøve sin borgerplikt.

— Jeg sto i kø i over en time før jeg kom inn, så jeg kommer sent tilbake på jobb. Men sjefen forstår det, det er alltid slik på valgdagen, det er ikke den mest produktive dagen i året, sier Lewis.

TIMER I KØ: Russel Lewis var kald etter å ha stått i kø i nesten en time for å stemme. - Men jeg gjør det selv om det er lang kø, sier han
LIKEGYLDIG: Conner Duncin (26) stemte grytidlig like ved hjemmet sitt i den amerikanske hovedstaten. Han tror det er et første verden-problem at 100 millioner amerikanere ikke stemmer.