LOUISE WITH

Når Kosovo går til parlamentsvalg, er det et valg mellom to vidt forskjellige politiske retninger, sier Enver Hasani, jussprofessor ved Pristinas universitet og leder av den lokale regjeringens nyopprettete utenrikspolitiske kontor — det nærmeste Kosovo kommer en utenriksminister.

Nasjonalister

På den ene siden står det nåværende parlamentets tre største partier, som har sittet i regjering siden 2001. De krever uavhengighet, vil sette fart på økonomien og søke integrasjon i EU. President Ibrahim Rugovas parti LDK sprang ut av 1990-årenes såkalte fredelige motstandsbevegelse, mens partiene PDK og AAK ble dannet på geriljahæren UCK etter krigen i 1999. Den største forskjellen på partiene er nettopp forskjellen mellom fredelig og væpnet motstand. De er dessuten sterkt personfokuserte: Rugova trekker stemmer med sitt image som tilbaketrukket landsfader og som garanti for politisk stabilitet, mens PDK og AAK er fulle av tidligere UCK-folk og tradisjonelt trekker stemmer i områder der hæren var sterkest.

— Men de spiller alle uavhengigshetskortet i valgkampen, som Hasani uttrykker det.

... og fornyere

På den annen side står de nye partiene som ikke skiller seg vesentlig politisk, men som «selger» seg selv som moderne vestlig orienterte fornyere. De taler mindre om uavhengighet og mer om å løse konkrete problemer som en totalt blokkert økonomi og en arbeidsløshet på mer enn 40 prosent. Blant dem som ser ut til å ha størst tilslutning, er den internasjonalt velansette tidligere sjefredaktør Veton Surrois Ora-liste samt en utbryterliste fra LDK, ledet av Rugovas tidligere rådgiver Edita Tahiri.

De nye partiene kommer til å tape valget, spår Hasani:

— Hvis FN-misjonen UNMIK hadde hatt mer suksess de siste fem årene med å etablere lokalt selvstyre, ville uavhengigshets-fløyen vært marginalisert nå. Men UNMIKs manglende suksess er et bevis for mange på at uavhengighet er eneste vei - det internasjonale samfunnet stjeler bare våre penger, utvikler ikke Kosovo, sier han og fortsetter:

— Det er mye som ville ha vært annerledes hvis UNMIK hadde lykkes og hvis spørsmålet om Kosovos fremtid var løst. Det ville ha frigjort masse ny energi.