JENS ERIK RASMUSSEN

Jakarta

Før lufttrykket fra 200 kg dynamitt drepte ni indonesiere og såret 180 tilfeldig forbipasserende, var innbyggernes sikkerhet i verdens mest folkerike muslimske land ikke debattert i valgkampen mellom sittende president Megawati Sukarnoputri og utfordreren Susilo Bambang Yudhoyono.

Terrorisme har vært en slagskygge over Indonesia siden bombene på ferieøyen Bali i 2002. 202 indonesiere og turister ble drept. Terroristene slo til igjen i fjor da en bilbombe utenfor det amerikanske JW Marriott Hotel drepte 12 mennesker.

Likevel er det et tema politikerne forsøker å unngå. Landets sikkerhet var ikke tema foran parlamentsvalget i april i år, det ble stort sett heller ikke nevnt i presidentvalgets første runde. Selv etter den voldsomme eksplosjonen i forrige uke har både Megawati Sukarnoputri og utfordreren Susilo Bambang Yudhoyono vært tilbakeholdne, og retorikken har vært forsiktig.

Begge har fordømt aksjonen og bakmennene, men det har ikke vært snakk om at landet har et sikkerhetsproblem, og det har ikke vært kritikk av sikkerhetspolitiet.

Megawati svekket

— Det er dypt forankret i indonesiernes kultur at de ikke vil snakke om det ubehagelige. I stedet for å se problemene i øynene, dytter de dem til side. Det er betenkelig fordi det gjør det vanskelig å ta problemet ved roten, sier en diplomat som har opplevd de to siste årenes dødbringende terroraksjoner på nært hold.

Den siste terroraksjonen antas å ha svekket Megawati Sukarnoputri fordi terroren har økt i hennes regjeringstid. På den annen side er Susilo Bambang Yudhoyono, tidligere forsvarssjef og sikkerhetsminister, kjent for handlekraftig innsats for å arrestere terroristene som var med på Bali-bombingene.

Mer enn tjue er arrestert, og det er avsagt tre dødsdommer og flere livstidsdommer.

Spørsmålet er imidlertid hvor stor innflytelse terroraksjonen får på velgernes dom. Det er ingen tvil om at folk i Jakarta er skremte og at sikkerhet i lang tid vil spille en stor rolle.

Her er det imidlertid ikke mange stemmer å hente for Yudhoyono som allerede står sterkt i hovedstaden. I landområdene der flertallet velgere bor, er Jakarta i mer enn en forstand langt borte, så her gjør ikke terrortrusselen seg så gjeldende.

SBY, som utfordreren med det lange navnet kalles i mediene, vant presidentvalgets første runde med en tredel av stemmene, mens Mega, som den sittende president omtales som, fikk 26 prosent. Yudhoyono leder i de siste meningsmålingene, men forspranget er skrumpet inn, og de fleste venter «close race».

Liten ideologisk forskjell

Megawati Sukarnoputri støttes av store deler av Golkar-partiet, Indonesias viktigste politiske kraft med representanter i alle landsbyene der de fleste velgerne bor. Hun har samlet bak seg en større koalisjon av partier, og dette maskineriet har arbeidet for henne i sluttfasen.

Samtidig kan hun som president utnytte embetets makt: De siste ukene har hun delt ut penger til hundrevis av lokale prosjekter og kastet glans over alt fra broåpninger til åpning av renoverte moskeer.

Yudhoyono satser på at partitilhørighet bare vil spille en mindre rolle når velgerne bestemmer seg. Han markedsfører seg selv som et nytt ansikt. Resultatene fra første runde viser da også at de fleste stemte uavhengig av partitilknytning. Kandidatens personlighet og utstråling spiller en stor rolle i et land der de fleste kan se tv, og når det kommer til medietekke leder SBY klart. Han er naturlig og tillitvekkende, mens den mediesky Megawati virker stiv og utilpass i offentlig sammenheng.

— Ideologisk er det ikke stor forskjell på de to. Begge vil fra en nasjonalistisk plattform gjennomføre reformer, forbedre økonomien, skape flere arbeidsplasser og bekjempe korrupsjonen, men hvordan hører vi ikke mye om, sier Budiman Tanuredjo, politisk redaktør i avisen Kompas, den største og mest innflytelsesrike avisen i Indonesia.

40 mill. berørt av ledighet

Nettopp økonomien er avgjørende for hvordan det vaklevorne demokratiet vil utvikle seg. For indonesiere flest handler hverdagen om å ha ris på bordet, en jobb å leve av og mulighet til å sende barna på skole.

Dagens økonomiske vekst på 4,5 prosent er ikke nok til å redusere arbeidsledigheten, og utenlandske investorer nøler med å satse på Indonesia når mer stabile land som India og Kina byr seg frem.

40 millioner er berørt av arbeidsløshet. Det mangler penger til utdannelse, og skolegang er blitt dyrere. Det får mange fattige familier på landet til å sende barna til de gratis koranskolene.

At Indonesia de siste månedene har holdt både parlaments- og presidentvalg uten store uroligheter, omtales av mange observatører som ganske imponerende, fortiden tatt i betraktning.

På bare seks år er landet med 220 millioner innbyggere, verdens fjerde største målt etter folketall, forvandlet fra et autoritært og undertrykkende styre på randen av kaos til et stort sett ferdigutviklet demokrati med frie valg, en uavhengig presse og ytringsfrihet for den enkelte.

Moderat islam

Omfattende demonstrasjoner ledet av unge studenter tvang i 1998 president Suharto, som med militær støtte satt med makten i 32 år, til å trekke seg. Det skjedde midt i en alvorlig økonomisk krise der store deler av befolkningen må se levestandarden drastisk redusert. Vold og opptøyer truet med å splitte landet med flere religioner og uavhengighetsbevegelser i øst og vest. Men da uroen la seg, ble det gjennomført omfattende demokratiske reformer som la grunnen til at nesten 150 millioner velgere under valgene de siste månedene tålmodig har stått i kø for å stemme:

— Mange fryktet en balkanisering av Indonesia, men det skjedde ikke, og det vil ikke skje. Indonesia har vist at forskjeller i enighet er en farbar vei, sier Dr. Azyumardi Azra, rektor ved University Islam National i Jakarta. Han er også en av lederne i den muslimske bevegelsen Muhammadiyah med 30 millioner medlemmer og nevnes som mulig undervisningsminister om Megawati vinner valget.

Indonesia har siden slutten av 1990-tallet vært plaget av mange terroraksjoner fra militante islamske grupper. Gruppen Jemaah Islamiah, som har stått bak de mest voldsomme terroraksjonene de siste årene, stemples som fanatiske ekstremister i et land der islam i hovedsak har et moderat og tolerant ansikt.

— Religion er en privatsak som ikke hører hjemme i en valgkamp. Det finnes radikale muslimer som vil gjøre Indonesia til en islamsk stat, men de har bare marginal støtte. Det finnes militante grupper som bruker vold og terror, men de har ingen støtte, sier Dr. Azyumardi Azra.

Bekymrer seg for mye

Han peker på at det under Suharto ble slått hardt til mot alle former for ekstremisme, slik at de mest radikale måtte forlate landet. Etter demokratiseringen har mange av dem kommet tilbake, og de bruker demokratiets rettigheter og ytringsfriheten til å lage masse støy.

Flere muslimske ledere understreker at Europa også har hatt terrorgrupper som Baader-Meinhof og De Røde Brigader, men at historien har vist at det var snakk om et forbigående fenomen.

Dr. Amin Abdullah, som leder universitetet i universitetsbyen Yogyakarta på Java, mener utlandet bekymrer seg for mye over de radikale muslimske gruppene.

— De konservative muslimene utgjør mindre enn ti prosent, men de får all oppmerksomhet. Vi er demokrater og har et pragmatisk, ikke ideologisk, forhold til religionen. Det skal være plass til forskjellige tolkninger av islam, på samme måte som det finnes forskjellige tolkninger av Bibelen, sier Amin Abdullah.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende