THOMAS HEINE

Valg har brukt å være en betydelig mer oversiktlig affære i Irak. Forrige gang, 15. oktober 2002, var det som vanlig én kandidat, Saddam Hussein, og folk skulle svarte ja eller nei på spørsmålet om hans presidentskap skulle forlenges med ytterligere syv år.

Ifølge de offisielle tallene var det 11.445.638 stemmeberettigete irakere. 11.445.638 møtte opp. 11.445.638 svarte ja — en god fremgang i forhold til en tilsvarende avstemning i 1995, da Saddam måtte nøye seg med 99,96 prosent av stemmene.

Kontrasten kunne neppe ha vært større til det valget 30. januar. Her stiller ikke mindre enn 111 lister opp i valget til et overgangsparlament - fordelt på 75 partier, 9 koalisjoner og 27 individuelle kandidater.

Hemmelige kandidater

Flere sunnimuslimsk-dominerte partier og organisasjoner har tryglet om en utsettelse av valget, og flere har valgt å boikotte det. Men valgkommisjonen, de toneangivende shiamuslimer og USA har insistert på å holde valget som planlagt, bl.a. fordi en utsettelse ville bli tolket som en seier for opprørerne, og fordi man absolutt ikke har garanti for at sikkerhetssituasjonen i Irak vil være bedre om 6 eller 12 eller 24 måneder.

Sikkerhetsproblemene, i form av daglige bombeattentater, drap og kidnappinger i spesielt de sentrale delene av Bagdad, har gjort valgkampen til en noe besynderlig affære. Med få unntak - Kommunistpartiet og den rojalistiske Bevegelse for Konstitusjonelt Monarki er de viktigste - holder partiene ingen offentlige valgarrangementer som følge av terrortrusselen.

I stedet nøyer man seg med valgplakater, tv-reklame, avisannonser og møter med små grupper av spesielt innbudte gjester, oftest under massive sikkerhetsforanstaltninger. Listene over partienes kandidater er ennå ikke offentliggjort, selv om valgkommisjonen har bebudet at det vil skje i nær fremtid, og partiene selv holder mange navn tilbake av frykt for at deres kandidater skal bli utsatt for terror før valget.

Et eksempel er Forent Irakisk Allianse, som består av et antall innflytelsesrike shiamuslimske grupperinger. Aktivister delte nylig ut flygeblad i Bagdad med navn på 37 av listens i alt 225 kandidater i parlamentsvalget.

«Vi beklager at vi ikke kan nevne alle navnene på listen. Men sikkerhetssituasjonen er dårlig, og vi blir nødt til å holde dem i live», het det i flygebladet.

Valgarbeidere drept

Situasjonen er enda verre for mindre partier som ikke har råd til de sikkerhetstiltakene som en egentlig valgkamp ville kreve.

— Jeg stiller opp i valget, men foreløpig er det kun min nærmeste familie som vet det. Kanskje vil jeg fortelle det til noen venner og naboer like før valget, men det er ikke sikkert. Min eneste sjanse for å bli valgt inn er trolig at folk liker navnet på partiet eller setter kryss et tilfeldig sted på stemmeseddelen, forklarer en kvinnelig kandidat fra et parti ved navn Nasjonal Irakisk Rettferdighet.

Flere kandidater med høyere profil er blitt utsatt for trusler og attentatforsøk, senest Salama al-Khafaji, medlem av det

tidligere, USA-utpekte Regjeringsrådet og det nåværende ikke-valgte irakiske parlamentet, som søndag ble beskutt av menn i politiuniformer mens hun satt i bilen sin i sentrum av Bagdad.

Også valgkommisjonen er blitt utsatt for tallrike trusler og attentatforsøk, og hittil er åtte valgarbeidere blitt drept. Andre har sagt opp pi frykt, men valgkommisjonen og FNs rådgivere avviser at det har vært snakk om masseflukt slik en del medier har hevdet.

Stenger mobilnett?

Sikkerhetstiltakene ved de omkring 5700 valglokalene - hvis lokalisering heller ikke er offentliggjort enda - vil bli meget omfattende på valgdagen. Politioppbudet blir stort, mens de amerikanske og andre utenlandske styrker holder seg diskret i bakgrunnen, men er klare til å rykke inn hvis det blir behov for det.

Innenriksdepartementet har bebudet at all bilkjøring omkring valgstedene vil bli forbudt på valgdagen - i et forsøk på å unngå bil-selvmordsbomber som noen opprørsgrupper benytter seg av. Muligens vil det også bli forbudt å reise fra en by til en annen i dagene før valget, og det er ubekreftete rapporter om at grensene vil bli stengt. Det ryktes også at mobiltelefonnettet vil bli satt ut av funksjon for å gjøre det vanskeligere for opprørerne å kommunisere med hverandre.

Tør ikke stemme

Valgdeltakelsen blir ikke 100 prosent denne gangen - langt fra. Mange vil ikke stemme, enten fordi de er likegyldige til politikk, fordi de ikke ønsker et demokratisk valg, eller fordi de betrakter valget som udemokratisk på et tidspunkt da 150.000 fremmede soldater befinner seg i Irak, og en blodig, terrorpreget geriljakrig raser i store deler av landet.

Andre tør ikke stemme, bekymret for at diverse opprørsgrupper vil og kan gjøre alvor av sine trusler om å slå hardt til mot all som velger å delta i «de vantro okkupasjonsstyrkers skuespill», som en gruppe kaller det forestående valget.

Listene med de omkring 14 millioner stemmeberettigete i Irak er utarbeidet (eller rettere: i ferd med å bli utarbeidet) ut fra de matrasjoneringslistene som FN brukte i det såkalte mat-for-olje-programmet i forlengelsen av Golfkrigen i 1991. I november og desember hadde folk mulighet til å rette opp eventuelle feil i listene, og ifølge FNs valgrådgivere i Irak har over tre millioner irakere benyttet seg av den muligheten. I tillegg har 1,2 millioner nye registrert seg.

Skjev fordeling

Den samlete stemmeprosenten blir ikke et så stort problem som fordelingen av stemmer blant de forskjellige etniske og religiøse gruppene.

Shiamuslimene i den sørlige halvdelen av Irak og i deler av Bagdad forventes å møte opp i meget stort antall, dels for å følge storayatollah Sistanis dekret om at å stemme er en plikt, dels for å sikre en shiamuslimsk dominans i et land som under Saddam Hussein og lenge før det var dominert av den sunnimuslimske minoritet. Kurderne i nord, som siden krigen i 1991 har levd under et omfattende og relativt velfungerende selvstyre, ventes også å delta i stort omfang for å sikre en kurdisk innflytelse i det nye Irak. Sør og nord er samtidig områder der opprørsgruppene - jevnlige terrorangrep til tross - har problemer med å operere og hvor selve valgdagen derfor antas å gå relativt glatt.

Helt annerledes er situasjonen i de sentrale delene av landet, der sunnimuslimene er i majoritet, og der opprørerne - en blanding av Saddams forhenværende maktapparat, islamske (sunnimuslimske) fundamentalister fra inn- og utland, hardføre nasjonalister og leiesoldater - har stor innflytelse. I store og mellomstore byer som Mosul, Fallujah, Ramadi, Baqouba, Samarra, Tikrit og deler av Bagdad er det tvilsomt om et valg kan holdes overhode - og enda mer tvilsomt om befolkningen vil og tør gå å stemme.

Det innebærer at det kommende overgangsparlamentet vil bli enda mer dominert av shiamuslimer og kurdere, enn hva ellers ville ha vært tilfelle. Og i forlengelsen en risiko for at de sunnimuslimske araberne - trolig rundt 20 prosent av befolkningen - vil føle seg undertrykt i det nye parlamentet.

En slik utvikling kan godt resultere i enda mer uro og på sikt muligens i en borgerkrig.

JAKT PÅ OPPRØRERE: Amerikanske soldater kroppsvisiterer en irakisk mann under et raid i Mosul i går der det ble jaktet på eksplosiver og opprørere. Sikkerhetssituasjonen i Irak er mildt sagt svært vanskelig før valget 30. januar, men både valgkommisjonen, de toneangivende shiamuslimer og USA har insistert på å holde valget som planlagt. <p/> FOTO: REUTERS