TORSTEIN STANGENES

— Det var vel en blanding av opplevelsestrang og pliktfølelse som gjorde at jeg ville jobbe for Leger uten grenser, sier Jan Oddvar Skulstad (30). Han søkte om å få jobbe som frivillig i organisasjonen da han var i ferd med å avslutte økonomistudiene ved Handelshøyskolen i fjor vår.

I slutten av november fikk han tilbud om jobb i organisasjonen. En uke etterpå var han i Afrika, klar til å jobbe for befolkningen i Sør-Sudan. Men grunnet borgerkrig og mangelen på infrastruktur i landet, måtte han stort sett jobbe fra nabolandet Kenya.

Jobben hans i Kenya besto av typiske siviløkonomoppgaver, slik som budsjettering, oppfølging og rapportering.

Som på samlebånd

Han var i Sudan bare to ganger i løpet av det halve året han jobbet for organisasjonen. Han ble fløyet inn, til tross for flyforbudet over Sør-Sudan. Den ene gangen var han i landsbyen Mapel i 14 dager, og var med på vaksinere kvinner og barn for stivkrampe og meslinger.

— Først måtte vi markedsføre prosjektet. Deretter satte vi opp telt. Etter det klarte vi, et team på ni, å vaksinere 3000 kvinner og barn på to dager, forteller Skulstad.

— Vi avsluttet med å dele ut kjeks til barna som hadde fått sprøyte.

Hans oppgave var å registrere dem som ville bli vaksinert, samt å undersøke barne for underernæring. Han og en belgisk sykepleier var de eneste europeerne i teamet. Resten var sudanere og kenyanere.

«Det nytter»

— Det er veldig givende å jobbe når du ser at det nytter, sier han.

Leger uten grenser driver ikke bare med det folk flest forbinder med helsearbeid. Sudan er et av de få landene der organisasjonen driver vannboring.

— Mangelen på rent vann er så tett knyttet opp til helseproblemer, så vi har begynt å lage brønner med håndpumper, forteller Skulstad. Det er et lag på syv kenyanere som lager brønnene, og lærer sudanerne hvordan de skal vedlikeholde dem.

Skulstad forteller at borgerkrigen stadig driver folk i Sør-Sudan på flukt.

— De rekker ikke å dyrke opp jorden før de må flykte igjen. Og de har ingen helsetjeneste. Vi kan derfor redde mange med enkle midler, sier han.

Spredt skyting

Skulstad merket selv lite til borgerkrigen i landet.

— Jeg var ikke oppe i noen truende situasjoner. Jeg hørte litt spredt skyting. Men det hendte at folk ble evakuert når skytingen kom for nær, sier han.

— Har du lyst å jobbe mer for Leger uten grenser?

— Det kommer jeg helt sikkert til å gjøre. Men Lånekassen skal jo ha pengene sine, så det blir nok en stund til jeg kan reise ut igjen, sier han.

For jobben han gjorde fikk han dekket reise, kost og losji, samt en lønn på cirka 5000 kroner i måneden.

MANGE VILLE VAKSINERES: - Det blir kø når man skal vaksinere 3000, sier Jan Oddvar Skulstad. På bildet ser vi to kvinner fra Sudan som vasker armene til dem som skal vaksineres.

FOTO: PRIVAT

TILBAKE I NORGE: Jan Oddvar Skulstad kom i begynnelsen av juni tilbake til Norge, etter et halvt år i Kenya og Sudan.

FOTO: MARTE ROGNERUD