THOMAS SPENCE

Jentene skulle egentlig feiret tre års skolegang og en bachelor i dans med en forestilling og fest torsdag kveld. Men alt ble avlyst og utsatt til i går kveld..

— Hadde jeg sluppet, ville jeg ikke dratt til byen i dag. Jeg føler meg ikke klar for det. Men hvis vi ikke gjør dette, er det akkurat det terroristene vil, sier Aasen.

Bergens Tidende fulgte venninnene fra Bergen på deres siste skoledag, fra KFUK-hjemmet ved Holland Park til Peacock Theatre i sentrum.

Først i toppetasjen på en rød dobbeltdekker, lik bussen som ble revet i filler dagen før, og siden på beina gjennom Piccadilly, Leicester Square og Covent Garden.

Avslappet

Tross et voldsomt nærvær av politi i gule vester var ingen i London helt avslappet i går. Byen er forandret etter 7/7, terrordagen: De merker det på steder som Oxford Street og Soho, som vanligvis syder av mennesker, av handel, konsum, fornøyelse og støy. Ikke slik i går. Det var merkbart færre mennesker i sentrum, og det var stillere enn vanlig. Og ingen tok buss og undergrunn hvis de ikke måtte.

— Vi har aldri sett så mange gå og sykle som i dag, sier de. Men den viktigste virkningen av terroren kan ha skjedd i London-beboernes sinn og hjerte:

— Det er absurd å skulle stå på scenen og hoppe, danse og smile når vi egentlig er triste, sier Stephanie.

Som mange som ble forsinket, fikk en telefon eller ble stanset på rødt lys, funderer de over hvor små marginene kan være mellom liv og død, himmel og helvete.

— Det var bare flaks at vi ikke var på King's Cross, sier de. Nesten hver dag i tre år, på samme tidspunkt som bomben smalt, har de befunnet seg på undergrunnen til King's Cross. Torsdag skulle de lykkeligvis til teateret.

Kjærtegn

I går vanket det uvanlig mange kjærtegn og varmende ord da jentene møtte Asheley, Andreas og Beccy og de andre elevene i garderoben:- Har du det bra? Kom du deg greit hjem? Enkle spørsmål, men likevel temaet som opptok millioner av londonere i går. Ettermiddagsavisen Evening Standard forteller at flere mennesker fortsatt er savnet nede i tunnelene.

Jentene regner med at London vil falle til ro igjen. Beboerne har lenge levd med vissheten om at terroranslag truet, og vil ikke la seg knekke.

— Vi blir tydelig preget av dette nå når vi er midt oppe i det. Men jeg tror det forsvinner etter hvert, sier Stephanie.

— Men mange oppfatter nok dette som en advarsel om at noe verre kan komme til å skje. Vi har ikke lyst til å være her under OL, sier de.

Aftenposten/Bergens Tidende

TRAGISK: Ann-Terese Aasen (t.v.) og Stephanie Mowinckel, prater om kveldens forestilling og avskjedsfest som fikk et tragisk bakteppe. ØRN E. BORGEN (foto)