Bosetteren tar Eide i hånden og vil ha ham med på en runde i det jødiske museet i byen. Men bosetteren er ikke en del av Eides program, selv om det et øyeblikk ser slik ut. Eide takker derfor høflig for interessen og fortsetter sin spasertur gjennom Hebrons mest spente område sammen med observatørene fra den norsk-ledede TIPH-styrken.

Like etter smeller det kraftig, først én gang, deretter flere. Få minutter senere river tåregassen i øynene og halsen. Eide må ta av seg brillene og tørke seg i øynene før han fortsetter sin guidede tur.

Utenriksministeren besøkte nylig Israel og Palestina som en del av forberedelsene til møtet i giverlandsgruppen for palestinerne i New York 22.— 23. september.

Skarp splittelse

Tåregass og uro henleder straks tankene til Hebrons skjebne som en by hvor jødiske bosettere og den palestinske befolkningen er i skarp konflikt.

— Hebron som et mikrokosmos av Midtøsten-konflikten, hvor du har ekstremt sterke følelser og folk som bor tett på hverandre og ikke liker hverandre, sier Eide til NTB etter besøket.

Hebron illustrerer tydelig ett av de store problemene i den nylig oppstartede fredsprosessen mellom Israel og Palestina, nemlig hva som skal skje med de mange israelske bosetningene på okkupert, palestinsk land.

Fra Hebron sentrum skuer Eide ut over den lille dalen mot bosetningen Kiryat Arba, hvor det bor 7.200 jødiske bosettere. I tillegg bor det over 500 bosettere midt i byen.

Men bosetningene er i strid med folkeretten, og palestinerne krever dem fjernet i en fredsløsning. Likevel er det sannsynlig at et bytte av land i en endelig avtale vil medføre at Israel får beholde store bosetninger på Vestbredden.

- Ikke godt likt

TIPH-styrken i Hebron, som guider Eide denne augustkvelden, er et direkte barn av Oslo-prosessen for 20 år siden og massakren utført av den jødiske ekstremisten Baruch Goldstein. Han drepte 29 bedende muslimer i en moské i Hebron i 1994. Massakren skjedde på et sted som er hellig både for muslimer og jøder, og som de kaller henholdsvis Abraham-moskeen og Makpela-hulen.

Styrken ble etablert for å overvåke situasjonen i Hebron sør på Vestbredden, og Norge fikk i oppdrag å lede den. Den observerer og rapporterer, men har ingen myndighet til å gripe inn i konflikter.

Den norske politimannen Steinar Aune er TIPH-observatør. Han forteller at det har vært veldig rolig de siste månedene, men at situasjonen er så ustabil at små hendelser i Hebron eller andre steder på Vestbredden kan utløse uro.

Den ubevæpnede TIPH-styrken, som var på plass for første gang for 20 år siden, kritiseres for at den ikke kan gjøre noe med situasjonen. Men Aune mener styrken fortsatt gjør en viktig jobb.

— Vi er ikke likt av noen av partene, de mener at vi ikke gjør noe. Men samtidig får vi like godt bekreftet at de er glade for at vi er der når det først har vært noe. Jeg mener det er et bevis på at vi er relativt objektive og nøytrale, sier han til NTB.

Dempe spenninger

Utenriksministeren synes det er trist at det er nødvendig å ha et slikt nærvær i Hebron.

— Det har aldri vært meningen at TIPH skal løse problemene i Midtøsten. Dette har vært et forsøk på å dempe en av de mest spente situasjonene etter en helt konkret hendelse, sier han og refererer til Goldsteins massakre.

Eide beskriver TIPH som et «taktisk grep for å redde den strategiske prosessen», som ble satt akutt i fare av flere dramatiske hendelser rett etter at Oslo-avtalen forelå. Han tror TIPH gjør en god jobb med å dempe gemyttene, men sier likevel:

— De er ikke i stand til å fjerne urproblemet, som er del av et større bilde.

Nå sitter palestinere og israelere igjen ved forhandlingsbordet. Få vil ha mer å tjene på en fredsavtale enn befolkningen i Hebron. (©NTB)