Krims høyst kontroversielle løsrivelse fra Ukraina og innlemmelse i Russland byr også på en rekke praktiske problemer.

Etter annekteringen har de politiske lederne på Krim sendt ut nye erklæringer og dekreter nærmest hver eneste time, ifølge TV-stasjonen CNN.

Én av utfordringene er geografisk og svært konkret: Halvøyen har ingen landforbindelse med resten av Russland. Krim-beboere som ønsker å besøke resten av sitt nye hjemland må i stedet belage seg på å ta ferje.

Russlands statsminister Dmitrij Medvedev har lovet å bygge bru over det 4,5 kilometer brede Kertsj-stredet. Men den er ikke ventet å være ferdig før om flere år.

— Må sverge lojalitet

I de ukrainske militærbasene på Krim befinner det seg fortsatt flere tusen soldater. Tirsdag ble én soldat og én annen person drept da væpnede menn stormet en base i byen Simferopol. Hvem som angrep basen, er fortsatt uklart.

Hva som vil skje med de ukrainske soldatene som er stasjonert i leirene, er heller ikke helt klart. Mange av dem er bosatt på Krim og har ikke noe annet sted å dra

De nye myndighetene på halvøyen har sagt at soldatene kan få bli hvis de sverger lojalitet til Krim. Hvis ikke må de legge igjen våpnene sine og «returnere til Ukraina».

Regjeringen i Ukraina vil imidlertid ikke høre snakk om denne løsningen.

— Hvis myndighetene på Krim forsøke å tvinge det ukrainske militæret ut, har det ukrainske militæret rett til å bruke makt, advarer Vitalij Jarema, visestatsminister i den nye regjeringen i Kiev.

Les også:

To valutaer

Enn så lenge er den russiske rubelen lite brukt på Krim. Men dette skal det bli forandring på, og myndighetene på halvøyen håper å innføre den russiske valutaen i april.

I den første perioden etter omleggingen ventes det at rubelen og den ukrainske valutaen hryvnja vil bli brukt om hverandre.

Mens pengesedlene heretter skal komme fra Moskva, vil over 80 prosent av ferskvannet fortsatt komme fra Ukraina. Og med varme sommere og lite regn er Krim avhengig av kunstig vanning i jordbruket.

Myndighetene i Ukraina har imidlertid lovet å ikke stenge vannkranen, tross frustrasjonen over å ha mistet halvøyen. En mulig forklaring kan være at Ukraina er avhengig av import av russisk naturgass.

— Et økonomisk løft

Også for regjeringen i Moskva, som gleder seg over sitt nyervervede territorium i sør, kan innlemmelsen av Krim by på noen ulemper.

Økonomien på halvøyen er svak, og de årlige overføringene fra Kiev har tilsvart 4,7 milliarder kroner. Det lokale næringslivet er i stor grad basert på turisme og jordbruk.

— Det vil innebære et betydelig økonomisk løft for Russland å ta ansvaret for utviklingen på Krim, sa forsker Helge Blakkisrud ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB nylig.

Den ukrainske finansministeren Oleksandr Sjlapak har også påpekt at Krim har kostet Ukraina mye penger. Tapet av halvøyen vil derfor neppe påføre landet noe økonomisk tap.