Schengen-konvensjonen om åpne grenser innad og felles vokting av de ytre grensene omfatter Norge, Island og hele EU, minus Storbritannia og Irland.

Konvensjonens artikkel 96 åpner for sentral registrering av folk som er «uønsket». Ved alle grenser skal folks identitet sjekkes mot dette Schengen Information System (SIS).

«Innmeldingen» er opp til det enkelte land, og artikkel 96 åpner for ulik praksis. Vedtaket «kan» være begrunnet «med at vedkommende utlendings opphold på territoriet kan være en fare for den offentlige orden eller sikkerhet eller for statens sikkerhet».

Det sies at dette særlig gjelder folk dømt for forhold som «kan straffes med en frihetsstraff på minst ett år», eller der det foreligger skjellig grunn til mistanke om at de har begått eller planlegger alvorlige straffbare handlinger.

I et løst formulert punkt tre åpnes det for at man også «kan» registrere folk som er bortvist, tilbakesendt eller utvist på grunn av manglende overholdelse av innreisebestemmelser.

Få i Norge

Organisasjonen Statewatch i London, som overvåker situasjonen for individets frihet i Europa, roper varsku særlig på det siste punktet.

Av tallene Statewatch offentliggjorde i går, går det frem at Italia og Tyskland er i en klasse for seg. Av 778.886 registrerte totalt, har Italia registrert over 335.000 og Tyskland nesten 268.000. Statewatch mener dette skyldes at de to innmelder avviste asylsøkere «en masse».

— Det betyr at alle disse i praksis har forbud mot å komme inn i hele Schengen-området, selv om mange av dem ikke har begått noen kriminelle handlinger, kommenterer Statewatch.

Tallene stammer for øvrig fra 1. februar 2003. Raskere går det ikke å samle informasjonen inn i dette systemet.

Norge ligger lavt med 863 registreringer, lavere enn Sverige og Finland, men høyere enn Danmark.

Kun dømte

Underdirektør Camilla Torgersen i Utlendingsdirektoratet (UDI) mener paragraf 96 er et nødvendig redskap i utlendingspolitikken.

— Det er et kompenserende tiltak som skal sikre kontroll i en situasjon der grensene mellom Schengen-landene er borte, sier hun.

Norge bruker ikke mulighetene til å melde inn folk fullt ut.

— Vi kunne meldt inn også folk som bortvises fra Norge, men det har vi valgt ikke å gjøre, sier Torgersen.

Norske myndigheter registrerer kun folk som er dømt for forhold med strafferamme på minst ett års fengsel, og som det er fattet utvisningsvedtak for.

Forskjellen på utvisning og bortvisning er at de sistnevnte ikke er forhindret fra å vende tilbake senere.

— Det kan typisk være en som kommer til grensen uten gyldig pass. Vedkommende kan da komme tilbake senere, når han eller hun har papirene i orden, sier Camilla Torgersen.

Utestengt for alltid

Folk som har fått avslag på asylsøknad, men respekterer utreisefristen, er verken bortvist eller utvist. De meldes heller ikke inn i SIS under paragraf 96.

— Hvordan ser dere på at innmeldingspraksis er forskjellig fra land til land?

— Vi har ikke merket spesielle problemer. Schengen-konvensjonen gir medlemsstatene en viss frihet til selv å definere hvem de vil melde inn.

— Men det kan jo bety at legitime asylsøkere som ikke har fått sin søknad realitetsbehandlet og er bortvist fra Tyskland, ikke kan komme til Norge?

— Også i Tyskland, som har et høyt antall innmeldinger, må det foreligge en form for vedtak som innebærer at de ikke lenger har lovlig opphold. Kommer man som asylsøker til Tyskland som første asylland, vil man få prøvet saken sin der, sier Camilla Torgersen.

Når Tyskland og Italia melder inn avviste asylsøkere og immigranter en masse, mener Statewatch det innebærer at de i fremtiden ikke kan reise til noen Schengen-stat som turister en gang.

Camilla Torgersen vegrer seg for å gå inn i en slik diskusjon.

— Det kan nok tenkes utfordringer med den ulike praksisen innenfor SIS, men det er i så fall en sak som må reguleres i Schengen-konvensjonen og av samarbeidets organer, sier Torgersen.

<b>TATT PÅ GRENSEN:</b> 70 afrikanere som prøvde å ta seg ulovlig inn i Spania, ble i går tatt utenfor kysten av Fuerteventura. Enkelte land melder inn alle avviste asylsøkere til Schengen Information System (SIS), noe som innebærer at de er utestengt fra Schengen-området for alltid selv om de ikke har begått kriminelle handlinger. <p/> FOTO: CARLOS GUEVARA, REUTERS