Det første som slår en i møte med Yanomamiene som lever i Ajarani-området, er fraværet av smil og latter. Kontrasten til landsbyen Demini (omtalt i går) er stor. Folket i Ajarani, en times flytur nærmere «sivilisasjonen» og ca. 100 kilometer fra gullgraverbyen Boa Vista, virker desillusjonerte. Den rene rødfargen som preger Demini er borte. Ryggene er ikke like rake her.

Halvparten av Brasils indianere bor i byer. Verst er det kanskje for dem som bor i grenseområdene. Som har forlatt det tradisjonelle livet i regnskogen, men heller ikke har tilpasset seg bylivet.

Den lille gruppen Yanomamier flyttet nærmere byen da veien inn til deres tidligere landsby lenger inn i Amazonas stengte for ca. fem år siden. Noen av beboerne jobber på rancher i nærheten. Andre har forsøkt å selge håndverk i Boa Vista og blitt lurt. Flere har begynt å drikke, og blitt voldelige i fylla.

Skolen er ødelagt og stengt. Læreren har flyktet. Det er vanskelig å få folk til å jobbe i dette området. En kenyansk nonne fra den katolske consolata-ordenen og en brasiliansk labtekniker, som primært tar malariaprøver, driver en liten misjonsstasjon (uten særlig misjonering) og enda mindre helsestasjon.

Skolemangel og malaria

Utenfor helsestasjonen er det opphisset stemning.

— Verken dere eller misjonen har klart å få til skole her, sier en mann henvendt til Davi Kopenawa Yanomami.

Yanomamienes internasjonalt kjente talsperson er i den lille landsbyen for å vise lederne i Regnskogfondet og Urfolksprogrammet (samt NRK og BT) en annen virkelighet enn den han og familien lever i i Demini.

Davi forsøker å fortelle at det finnes en annen vei. Hvis de søker tilbake til en mer tradisjonell livsstil og satser på Deminis Yanomami-tilpassede undervisningsopplegg, vil de få det bedre. Yanomamiene i Ajarani ser tomt på Davi. Det virker ikke som de tror på bedring.

Kommende uke skal Yanomamiene ha et stort møte i Ajarani. Aktuelle tema er mangelfullt helsestell og liten respekt for deres territorie. Mens vi er der, får Davi vite at brasiliansk militære plutselig dukket opp på en flystripe langt inne i Amazonas og meide ned trær for å gi plass til større fly. Uten at en eneste Yanomami var varslet og vet hvorfor.

På papiret har indianerne i Amazonas sine rettigheter i orden. Dette har vært Yanomaienes lovmessige territorie siden begynnelsen av 1990-tallet. Men illegale gullgravere og ranchere presser seg stadig inn på deres områder. En av dem truet nylig Davi på livet.

Norsk innsats

I valgkampen lovte president Lula bedre forhold for indianerne. Da han kom til makten, overtok brasilianske myndigheter helseansvaret for indianerne. Mange mener forholdene da ble forverret. Blant dem Kristian Bengtsson, som leder det norske Urfolksprogrammet fra ambassaden i Brasilia, og har besøkt Yanomamiene gjennom flere år.

— Malaria og flere andre sykdommer var nesten utryddet flere steder. Nå er de på full fart inn igjen. Det har blant annet sammenheng med at flyselskapet som frakter helsearbeidere til de mest avsidesliggende stedene, har doblet prisen. Derfor blir det sjeldnere besøk, forteller Bengtsson.

En stor korrupsjonsskandale tilknyttet de lokale helsemyndighetene, og med link til flyselskapet, er under opprulling. Men få tror avsløringen vil få store konsekvenser. Det gjør det sjelden i Brasil, dette enorme og uoversiktlige landet er oversvømt av korrupsjon.

Korrupsjonstankegangen preger også forholdet til eiendom. Politikere har kjøpslått med regnskogsområder for å sikre støtte til viktige saker, derfor spiser ranchere ser stadig lengre innover indianernes områder. Samtidig sier Brasils miljøvernminister at avskogingen er redusert kraftig på kort tid.

Norsk bistand hjelper Yanomamiene til å organisere seg bedre for å stå imot presset utenfra.

Like etter landing i Boa Vista kjører vi forbi en lastebil med digre tømmerstokker. Ulovlig regnskogtømmer, garantert, mener Regnskogfondets leder, Lars Løvold. - 80 prosent av all trehogst i Brasil er ulovlig.

TØFFE TAK: Davi Kopenawa Yanomami har kjempet i årevis for Yanomamienes rettigheter. Her forsøker han å få innbyggerne i Ajarani til å vende tilbake til en mer tradisjonell livsstil. Flere av beboerne jobber på rancher. Alkoholisme og analfabetisme setter sitt preg på stedet. Læreren har flyktet, men en nonne og en labtekniker holder ut.

Cathrine Krane Hansen
Cathrine Krane Hansen
Cathrine Krane Hansen
Cathrine Krane Hansen