THOMAS HEINE

Amman

38 år, 3 måneder og 6 dager etter at israelske militærstyrker rykket inn i Gaza under Seksdagerskrigen i 1967, rykker de siste i dag ut igjen. Hvis planen holder — og foreløpig har alt snarere gått raskere enn planlagt - vil den siste israelske soldaten være ute av Gaza innen klokken syv norsk tid mandag morgen.

Dermed avsluttes tilbaketrekningsplanen som ble lansert av statsminister Ariel Sharon for vel halvannet år siden, og som kulminerte med evakueringen av jødiske bosettere i forrige måned.

I stedet overlates administrasjonen av området til palestinerne, enten dette betyr det palestinske selvstyret (PA), den islamistiske bevegelsen Hamas eller diverse andre militante grupper, militser eller gangsterbander.

Vanskelig ordvalg

Den økende lovløsheten i de palestinske områdene har skapt frykt for at landstripen etter Israels retrett blir et kaotisk selvbetjenings-bord, men de fleste observatører regner med relativt ordnede forhold i første omgang. Både PA og Hamas vil gjøre sitt beste for å fremstå som modne politiske krefter med nasjonens beste for øyet.

Et åpent spørsmål er hvorvidt den israelske okkupasjonen av Gaza er opphørt eller ei.

Israelerne ville gjerne ha omverdenen til å erklære at okkupasjonen er forbi, men selv kan landet ikke uttrykke det så direkte. Israel har nemlig aldri offisielt snakket om «okkuperte områder», men «omstridte områder» eller Bibelens betegnelser, Judea, Samaria og Gaza. Hvis Israel kalte Gaza «ikke lenger okkupert», ville det være en indirekte erkjennelse av at Vestbredden og Øst-Jerusalem fortsatt er under israelsk okkupasjon.

Palestinerne poengterer at man ser Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza som én enhet, og at det derfor er snakk om fortsatt okkupasjon.

«Et stort fengsel»

Israel kontrollerer også stadig luftrommet, farvannet utenfor Gaza og «landegrensene», med unntak av den sørlige mot Egypt, noe som får mange palestinere til å omtale Gaza som et stort fengsel. Israel har avvist en gjenåpning av den palestinske flyplassen i Gaza, en havn vil ta flere år å bygge, og spørsmålet om bevegelighet mellom Gaza og Vestbredden er uavklart.

Israel stengte i forrige uke grenseovergangen i Rafah mellom Gaza og Egypt og ga uttrykk for at man ønsket å flytte trafikken av mennesker og varer mellom Egypt og Gaza litt østover til der hvor Israel, Gaza og Egypt støter sammen. På den måten ville Israel fortsatt kunne kontrollere all trafikk mellom Gaza og omverdenen. Palestinerne og Egypt kunne velge å gjenåpne Rafah-overgangen, men i så fall vil Israel avlyse tollunionen mellom Israel og Gaza, og Gaza ville bli enda mer avskåret fra Vestbredden enn i dag.

Uoverensstemmelsene førte til at en planlagt overleverings-seremoni i går ble avlyst. Samtidig sørget den israelske regjeringen for å gi palestinerne en ny hodepine ved å beslutte at det ikke skal rives 25 synagoger i Gaza. PA risikerer å bli beskyldt for jødehat hvis man velger å rive dem. Blir de stående, kan militante grupper lett finne på å ta saken i egne hender.