BAK NYHETENE

TI SMÅ MINUTTERS GANGE fra stedet der statsminister Olof Palme ble skutt ned og drept for sytten år siden, ble Sveriges utenriksminister Anna Lindh i går ettermiddag utsatt for et dramatisk attentat.

I går kveld kjempet legene ved Karolinska Sykehuset for å redde livet hennes etter minst ett dypt knivstikk i mageregionen. Mens dette skrives, rapporteres tilstanden for den 46 år gamle utenriksministeren å være alvorlig.

ANNA LINDH VAR PÅ venninneshopping i Stockholm sentrum da hun ble angrepet av en person som beskrives som «svensk».

Tilsynelatende umotivert blir hun slått ned, før hun stikkes med kniv i mageregionen, i brystet, i den ene armen.

Gjerningsmannen forsvinner, tilsølt med blod, i mengden.

Fordi shoppingturen var «privat», var utenriksministeren ikke ledsaget av sikkerhetsvakter.

Det var et attentat som ikke skulle kunne skje.

Men igjen har Sverige mistet sin uskyld. Slik det skjedde 28. februar 1986 da Olof Palme ble drept.

DEBATTEN om en mulig feilvurdering fra Sikkerhetspolitiets (SÄPO) side, slik vi opplevd den etter Palme-drapet, er allerede i full gang.

I likhet med Palme den gangen, er Anna Lindh i dag en av Sveriges mest profilerte politikere. Som regjeringens kanskje mest profilerte forkjemper for svensk Euro-tiltredelse, har hun virkelig stått på barrikadene foran søndagens folkeavstemning.

At hun har hatt den tidligere Moderat-lederen og statsminister Carl Bildt som en av sine viktigste medspillere, trekkes allerede frem som en årsak til at «noen» har fått sinnene i kok.

Men begår man terrorhandlinger — for det er det attentatet mot Anna Lindh er - fordi om man er uenig i om Sverige skal benytte kroner eller Euro?

KONG OLAV V sa en gang da han ble spurt hvorfor han ikke hadde med seg livvakter, at han hadde jo tre millioner livvakter. Han fikk gå trygt

Drapet på Olof Palme for sytten år siden og gårsdagens attentat mot Anna Lindh forteller oss at ledende statsmenn bare kan føle seg trygge inntil et visst punkt.

«Et angrep på demokratiet», kalte en sterkt beveget svensk statsminister Göran Persson attentatet mot sin utenriksminister.

Dermed gjentok han sin forgjenger, Ingvar Carlssons, ord om drapet på Olof Palme.

Det førte til at politikernes sikkerhet ble skjerpet i noen år, men nå skilles det altså mellom «private» og «offentlige» ærend.

KUNNE DET HA skjedd i Norge?

Med stor sannsynlighet er svaret et ubetinget ja.

Dessverre fordi vi lider av den samme troskyldighet som våre svenske brødre og tillater ledende politikere å gå ubeskyttet i åpent lende.

Å beskytte ledende politikere trenger nødvendigvis ikke være overgang til et mer lukket samfunn. Det kan også være et tiltak for å verne om et åpent og demokratisk samfunn.