VIGGO LEPOUTRE RAVN

Hverdagen har ennå ikke kommet for Bolivias kommende president, aymara-indianeren Evo Morales. Til det var søndagens klare valgseier med ca. 20 prosentpoengs forsprang ned til høyreopposisjonens motkandidat Jorge Quiroga, for overraskende.

Men når roen igjen senker seg blant euforiske indianere, vil den venstreorienterte lederen av partiet Bevegelsen mot Sosialisme (MAS) stå overfor en lang rekke utfordringer, som i seg selv bærer kimen til enorme problemer og gjør fremtiden i Sør-Amerikas fattigste land usikker.

Splittet land

Tross overveldende oppslutning i befolkningen, har MAS kun et skrøpelig flertall i parlamentet, noe som tvinger det til å inngå forlik med partier som det ikke har villet kjennes ved under valgkampen. Dessuten valgte bolivianerne for første gang i landets historie ni såkaldte prefekter, som får stor regional innflytelse i det geografisk splittede landet.

Her satte MAS seg kun på to poster i det andinske høylandet, mens opposisjonen og dens allierte vant de resterende syv poster fortrinnsvis i lavlandet, der størsteparten av Bolivias rike gass— og oljeforekomster utvinnes.

Den kanskje største utfordringen blir å tilfredsstille den uhomogene strømning av indianske grupper, som de siste to årene har stått bak to bolivianske presidenters fall, og hver især krever sosiale forbedringer hellere i går enn i dag.

Morales kan få like store problemer med disse gruppene som sine forgjengere hvis han ikke klarer å forene sine løfter fra valgkampen med Bolivias virkelighet, som er splittet mellom et samfunn som skal følge globale spilleregler, og de fattige indianeres krav.

«Null kokain»

Knapt var valgresultatet kjent, før den mektige fagforeningen COB krevde en full nasjonalisering av gassen uten godtgjørelse til de 26 multinasjonale selskapene som står bak utvinningen i Bolivia.

— Og han skal ikke komme og si at han har bruk for et år eller to til å gjøre det, ikke en gang seks måneder, sa fagforeningslederen Jaime Solares.

Evo Morales forsikret i går om at han ville forsvare privat eiendom og ikke konfiskere eller ekspropriere utenlandske selskaper som utvinner gass og olje i landet. Imidlertid med den tilføyelsen at han ville sikre håndheving av loven om 50 prosent beskatning av utvinningene samt «gi neoliberalismen en ørefik».

USA har allerede erklært at den største bekymringen ikke er Morales' antiimperialistiske retorikk eller vennskapet med Venezuelas president, Hugo Chávez, men derimot hans vilje til samarbeid om utryddingen dyrkingen av kokablader, som bl.a. brukes som råstoff i kokainproduksjon.

Morales, som har stått i spissen for kokabøndene, gjentok at dyrkningen bør være lovlig på grunn av bladets kulturelle og medisinske status i Bolivia, men at han vil arbeide for «null narkotrafikk og null kokain».