Kl. 11.55 11. november 1918 var det altså slutt. Frem til det tidspunktet hadde rundt ti millioner mennesker mistet livet i det som siden fikk navnet «Første verdenskrig». 20 millioner krigsskadete satt tilbake. De menneskelige og materielle skadene var enorme. «Aldri mer krig» lød devisen over hele Europa.

Skuddene i Sarajevo

Krigen, som den amerikanske historikeren George Kennan har kalt «det 20. århundrets urkatastrofe», ble utløst av drapet på den østerrikske tronfølgeren, erkehertug Franz Ferdinand, i Sarajevo 29. juni 1914. Drapsmannen, den 19 år gamle studenten Gavrilo Princip, tilhørte en organisasjon som kjempet for at Bosnia Hercegovina skulle bli en del av Serbia. Østerrrike-Ungarn reagerte med krigstrusler mot Serbia, som igjen var tett knyttet til Russland. Russerne hadde gode forbindelser til Frankrike og Storbritannia. Østerrikerne var på sin side alliert med Tyskland og Italia.

Da Østerrike Ungarn gikk til angrep på Serbia, førte det til at alle de europeiske stormaktene ble involvert i konflikten.

Nasjonal begeistring

Tilsynelatende sto tyskere og østerrikere samlet om at dette var en rettferdig forsvarskrig. Også sosialdemokratene ga sin støtte da keiser Wilhelm II 6. august 1914 fortalte det tyske folk om deres forpliktelse til å støtte sine forbundsfeller i sør.

«Så må sverdet avgjøre. Mitt i freden blir vi overfalt av fienden. Derfor opp! Til våpen! Enhver tvil, enhver nøling vil være forræderi mot Fedrelandet! Den handler om være eller ikke være for vårt Rike [...], om være eller ikke være for den tyske makt og det tyske vesen».

Etter fire år med krig, var bølgen av nasjonal krigsbegeistring over. Utmattelse, sorg og sinne preget Europa høsten 1918. Krigsutbruddet hadde fått tyskere av alle politiske avskygninger til å slutte rekkene.

Sosialistisk fraksjonsvirksomhet

I visshet om et forestående militært nederlag kom de politiske motsetningene frem i lyset igjen, med økt styrke. De kom til spontane revolusjonære oppstander. I gatene marsjerte demonstranter med røde faner med krav om slutt på krigen og grunnleggende politiske endringer.

Keiser Wilhelm II satt isolert tilbake. I stor grad forlatt av militæret og så avgjort i utakt med folket. Han abdiserte og forsvant nesten ubemerket fra Tyskland. Den sosialdemokratiske fraksjonslederen, Philipp Scheidemann, kunne rope fra balkongen på Riksdagsbygningen i Berlin:

— Arbeidere og soldater! Det gamle og råtne, monarkiet, har brutt sammen. Leve det nye! Leve den tyske republikk!

Bare timer senere erklærer kommunisten Karl Liebknecht erklærer den «frie sosialistiske republikk». Rivaliseringen og stridighetene mellom de ulike sosialistiske fraksjonene var allerede i gang. Det er til slutt sosialdemokraten Friedrich Ebert som overtar regjeringen som Tysklands nye rikskansler 9. november. «Dolkestøtslegenden»

11. november blir våpenstillstandsavtalen med de seirende maktene i krigen undertegnet i en jernbanevogn i skogen i Compiègne i Frankrike. Det er den kristeligkonservative, katolske Zentrum-politikeren Matthias Erzberger som skriver under for Tyskland som leder av forhandlingskommisjonen. Ingen fra den tyske hærledelsen setter sitt navnetrekk på dokumentet.

Det hadde øverstkommanderende general Erich Ludendorf gjort klart allerede tidlig i oktober. Etter at den tyske offensiven tidlig 1918 hadde slått feil, arbeidet Ludendorf aktivt for å skyve ansvaret for den tapte krigen over på politikerne. «Dolkestøtslegenden» om det tyske nederlaget som et resultat av svik fra sosialister og katolikker, Tysklands «indre fiender» siden Bismarcks tid, får meget god fødselshjelp fra generalen.

Ludendrof ble avsatt som øverstkommanderende 26. oktober. Han flyktet til Sverige for et år, før han returnerte til Tyskland. Der ble han i 1924 anklaget, men frikjent for medvirkning i Hitlers mislykkede kuppforsøk i München. I årene 1924-28 sitter han som riksdagsrepresentant for Det nasjonalsosialistiske frihetsparti.

Hitler ved makten

Ikke de som hadde ønsket, ført og tapt krigen skulle klandres for nederlaget i Ludendorf og de militæres øyne. Tvert i mot de politikerne som ikke ville slåss til siste mann og som valgte å forhandle frem våpenstillstanden og undertegne fredsavtalen i Versailles 28. juni 1919. En fredsavtale som i Tyskland ble betraktet som dypt urettferdig.

Med Dolkestøtslegenden, Versaille-traktaten som bakteppe var den unge tyske Weimar-republikkens skjebne til en viss grad beseglet allerede før den var etablert. Kun 15 år senere satt Hitler og nazistene med all makt i Tyskland og byggingen av den første konsentrasjonsleieren i Dachau påbegynt...

Franske soldater i et utbombet hus. Året er 1918.