Med godt over halvparten av stemmene vant Uribe i første omgang og slapp å gå videre til en ny valgomgang i juni. Det er første gang i Colombias historie det skjer.

Hovedutfordreren, Horacio Serpa fra Det liberale parti, endte langt etter med 32 prosent av stemmene. På tredje plass kom kandidaten til venstresiden, fagforeningslederen Luís Eduardo Garzón med 6 prosent.

USAs ambassadør Anne Patterson gratulerte med seieren allerede før den var offisiell, og lovte et nært samarbeid med Uribe når han overtar som president i august. USA håper Uribe skal bli effektiv i kampen mot både mot narkotikatrafikken og mot FARC-geriljaen.

— Jeg aksepterer nederlaget og erklærer at Alvaro Uribe Vélez er valgt til Colombias president, sa Serpa da resultatet ble kunngjort.

Da resultatet var klart, ba Uribe om internasjonal mekling for å få i gang nye samtaler med opprørsgruppene i landet. Kravet hans er at terrorangrep må opphøre og at de inngår en våpenhvile.

Selv om velgerne håper Uribe skal få slutt på krigen ved å gå hardt til verks mot geriljaen, frykter mange observatører at Colombia tvert imot står foran en opptrapping av krigen med Uribe president.

Ikke uventet

Det kom ikke som noen overraskelse at den hardtslående Uribe vant valget etter at colombianere flest hadde mistet troen på den nåværende presidenten Andrés Pastranas forhandlingslinje. Det eneste spenningsmomentet var om han ville vinne allerede i første omgang. Meningsmålingene i ukene før valget ga ham litt over eller litt under 50 prosent.

Uribe som tidligere har vært guvernør i Antioquia-provinsen, har lovet å slå hardt ned på den venstreradikale FARC-geriljaen, som er den ene parten i en borgerkrig som også involverer hæren og de høyreorienterte paramilitære styrkene. Pastranas modige forsøk på forhandlinger endte brått i februar da FARC kapret et fly og kidnappet en politiker.

På programmet sitt har Uribe en fordobling av antall profesjonelle soldater i hæren og opprettelse av en milits bestående av en million mann for å bekjempe opprørsgruppene.

Urolig valgdag

Valgdagen gikk langt fra fredelig for seg. 13 mennesker ble drept og 11 ble skadd forskjellige steder i landet i angrep som FARC etter alt å dømme sto bak. Men takket være et enormt sikkerhetsoppbud fikk det store flertall av velgerne avgi sine stemmer i fred, selv om frammøteprosenten ble lav.

I ukene før valget presset de paramilitære velgerne til å stemme på Uribe og truet hele landsbyer med dødelige konsekvenser om ikke Uribe fikk over halvparten av stemmene.

FARC på sin side presset velgerne til å boikotte valget. Ifølge BBC truet de med å bombe landsbyer der en eneste stemme ble avgitt for Uribe. Siden FARC har en spesiell interesse av å hindre at erkefienden Uribe blir president, utelukker ikke observatørene at FARC vil forsøke å ta livet av Uribe før han tiltrer i stillingen.

Etter at han nær ble drept i et bombeattentat i april, holdt Uribe en lav profil under resten av valgkampen. Valgkampavslutningen besto av et TV-overført lukket møte. En annen kandidat, Ingrid Betancourt, ble bortført av FARC i februar og er ikke hørt fra siden.

Bånd til paramilitære?

Uribe har benektet stadig tilbakevendende påstander om at han har bånd til de paramilitære, selv om de mange steder drev valgkamp for ham. Han insisterer på at også de vil være mål for hans kampanje mot terror.

I det siste året er 3.700 mennesker blitt drept i krigen der FARC, de paramilitære og landets sikkerhetsstyrker står imot hverandre. 2 millioner mennesker har måttet flykte fra sine hjemsteder fordi de kommer i kryssild eller blir jagd på flukt av de paramilitære.

Mens de paramilitære står for de fleste av drapene, blant dem mange massakrer, er det FARC som står for de fleste kidnappingene. Hundrevis av mennesker sitter i FARCs primitive jungelleirer i årevis. Både paramilitære og FARC finansierer sin virksomhet med narkotikatrafikk.

(NTB)