HDZ regjerte Kroatia fra 1990 til 2000, i de første ti årene etter at Jugoslavia brøt sammen. Dette er partiet til tidligere president Franjo Tudjman, som har et meget tvilsomt rykte for rollen han spilte under de siste krigsårene på Balkan.

Så sent som i oktober hevdet et vitne under rettssaken mot Slobodan Milosevic, Serbias tidligere hersker, at Tudjman og Milosevic i 1991 avtalte å dele nabolandet Bosnia mellom seg.

I 2000 vant en sentrum-venstre-koalisjon, som straks satte medlemskap i NATO og EU øverst på dagsordenen.

Under valgkampen nå i høst sa Sosialdemokratene til sittende statsminister Ivica Racan at alle som vil ha Kroatia inn i EU og NATO, må sørge for at regjeringen blir gjenvalgt.

Det gikk altså ikke så bra. Valgdeltakelsen ble på nokså lave 66 prosent og HDZ ble vinneren. Partiet trenger likevel støtte fra ett eller to småpartier for å oppnå flertall i nasjonalforsamlingen.

To forhold kan berolige en bekymret omverden. For det første sier observatører som fulgte valgkampen at utfallet har mest å gjøre med at den sittende regjering ikke lyktes med å løse kroatenes hverdagsproblemer. Det skal altså ikke dreie seg om noen «nasjonalistisk reaksjon» og HDZ har dessuten dempet sin nasjonalistiske retorikk betydelig.

For det andre gikk valgets seierherre og kommende statsminister, HDZ-leder Ivo Sanader, i går for å berolige alle i ett åndedrag:

— Vi skal senke skattene, styrke det juridiske system, bli medlem av NATO fra 2006 og av EU fra 2007 ved å oppfylle alle krav, og dessuten løse alle problemer med våre naboer, sa Sanader.

Så er spørsmålet hvordan det blir i praksis. EU har stilt Kroatia i utsikt å kunne bli medlem samtidig med Romania, Bulgaria og kanskje flere etter planen i 2007. Men betingelsene er klare. Kroatia må samarbeide fullt ut med FNs krigsforbrytertribunal, blant annet ved å bidra til at etterlyste offiserer blir tatt og utlevert. Kroatia må dessuten reformere politi og rettsvesen. Etniske serbere som ble drevet på flukt under krigen må også tillates å vende hjem.