FLEMMING ROSE

Viktoria Rubina studerer hyllene i den alternative bokhandelen O.G.I. et steinkast fra Kreml og nabo til byens mest eksklusive shoppingsenter med siste nytt fra Gucci, Prada, Frette, Dolce & Gabbana, Choppard, Armani Casa og Bentley.

O.G.I. har litt etter litt etablert en kjede av cafeer, restauranter, spillesteder og bokhandler, ofte samlet under et tak, eller som her i rustikke kjellerlokaler med nakne mursteinsvegger og buete tak. Som så mange andre i den russiske hovedstadens service— og forbrukssektor har O.G.I. åpent døgnet rundt alle ukens dager.

De har også et forlag som har oversatt smale bøker til russisk. O.G.I. er et av de tusenvis av private foretak som har skutt opp etter overgang til markedsøkonomi og utgjør rammene for utfoldelse av en ny russisk ungdomskultur.

Sofavelgere

— Her er det kun gode bøker i hyllene, noterer Viktoria Rubina, en liten, kortklippet kvinne med et par store, godtroende brune øyne.

— Her finnes ikke noe om hundre måter å sjekke opp en fyr på, eller hjernedøde krimbøker, tilføyer hun.

Viktoria Rubina blar i Jostein Gardners roman «Appelsinpiken», mens hennes mannlige ledsager kaster seg over Bret Easton Ellis «American Psycho». Karakteristisk for dem begge er at de stort sett ikke leser russisk litteratur, men foretrekker utlendinger.

Viktoria Rubina fyller snart 25 år og er ansatt i et reklamebyrå, mens Konstantin Starobinets er 21 år, jobber hos en eiendomsmekler og leser økonomi på kveldstid. De er ansatt i bransjer som ikke fantes under kommunismen. Det samme gjelder O.G.I.. Og her er det problematisk å oppdrive folk som vil stemme på Vladimir Putin.

Ingen av dem har tenkt seg å stemme ved dagens presidentvalg, men deres motiver er forskjellige. Viktoria Rubina stemte på et liberalt parti ved parlamentsvalget i desember, og støttet Putin ved valget i år 2000. I dag ser hun tilbake på den stemmen som en umoden og følelsesmessig beslutning. Det var, sier hun, fordi han virket ung og energisk til forskjell fra den skrantende Boris Jeltsin.

Farvel til ideologiene

— Det er typisk oss russere at vi stemmer på en personlighet snarere enn for et program, forklarer Viktoria Rubina.

Hun ville egentlig gjerne stemme i dag, men vil ikke bidra til en høyere deltakelse ved å stemme mot alle kandidater. Ifølge Viktoria Rubina har det under Putin skjedd en innsnevring av den pluralismen som fantes før, men hun frykter ikke at Russland lukker seg som i Sovjetunionens tid, økonomien blir nasjonalisert og meningsdannelsen satt under ideologisk kontroll.

— Ideologi fungerer ikke lenger. Da kommunistene grep makten i 1917, stengte de landet og holdt på makten i 70 år takket være deres ideologi. I dag kan ikke Putin sikre sin makt ved å lukke Russland. Han må skape økonomisk fremgang, påpeker Viktoria Rubina. Hennes russiske kjæreste er reist til London, og hun følger snart selv etter.

— Det blir ingen tilbakevending til Sovjetunionen. Man skal huske på at vi opplevde en meget skarp overgang og forandring da kommunismen brøt sammen. Men verden henger ikke slik sammen at først var alt dritt og så ble alt godt. Utopia finnes ikke. Det vil ta årtier å forandre Russland, understreker hun.

Karrieremuligheter

Konstantin Starobinets deler ikke Viktoria Rubinas bekymring for Putins autoritære tendenser. Han gidder ikke bruke en søndag på å sette ett kryss ved Putins navn, som 90 prosent av velgerne gjør. Han vil hellere sove lenge eller være sammen med vennene.

— Det er reelt at vi under Putin har oppnådd stabilitet og økonomisk fremgang, sier Konstantin Starobinets, som ikke har planer om å forlate Russland.

Tvert imot mener han at han nettopp i Russland har de beste muligheter for å gjøre karriere.

— Jeg tror ikke på det som står i avisene om Putins overgrep. Absolutt demokrati er en illusjon. Så lenge jeg kan si og lese hva jeg vil, og ingen hindrer meg i å tjene penger, ser jeg ingen grunn til å være misfornøyd, fastslår Konstantin Starobinets.