Hvis det skjer, slik mye tyder på, vil regjeringen nemlig være den første som blir gjenvalgt siden demokratiet ble gjeninnført i landet i 1990.

– Vi har gitt alle regjeringene hittil sparken, og jeg mener det endelig er på tide at vi gir noen en ny mulighet. Fire år er ganske enkelt ikke nok til å gjennomføre et program, sier Geza Sandor (35), som avga stemme i Budapests første distrikt.

Den sosialistiske koalisjonen til Gyurcsany tok en klar ledelse i den første valgomgangen 9. april. Det er ventet at statsministeren vil beseire den tidligere regjeringssjefen Viktor Orban og hans konservative parti Fidesz.

Personkamp

Statsministeren lot sin 10 år gamle sønn Tamas avgi stemme for ham i Budapest. Gyurcsany lovte å gjøre Ungarn sterkt og konkurransedyktig, og å sørge for ro og sikkerhet for befolkningen dersom han blir gjenvalgt.

Velgerne gikk søndag til urnene i 110 valgkretser hvor ingen av kandidatene fikk absolutt flertall i den første runden. Valgresultatet er ventet å foreligge søndag kveld.

Valget i Ungarn har vært det mest personfokuserte siden kommunismen ble avskaffet for 17 år siden. Den 44 år gamle mangemillionæren og forretningsmannen Ferenc Gyurcsany har kjempet mot den tidligere antikommunisten Viktor Orban (42), som er blitt landets ledende konservative politiker.

Stor gjeld

Gyurcsany kjemper for «en medfølende kapitalisme» og tar til orde for en kombinasjon av et fritt marked og velferdsordninger for å hjelpe fattige og folk som har det vanskelig.

Orban vil på sin side sette i verk proteksjonistiske tiltak for å beskytte ungarske selskaper mot det han beskriver som vill kapitalisme.

Ungarn går for å være ett av de tidligere kommunistlandene som har lyktes godt økonomisk de siste 15 årene. Men verken Gyurcsany eller Orban har i valgkampen sagt noe særlig om hvilke reformer de vil sette i verk for å få kontroll på landets enorme budsjettunderskudd.

Valget i Ungarn er det femte siden kommuniststyret ble fjernet og det første siden landet ble med i EU 1. mai 2004.

I andre valgomgang søndag kjempes det om de 174 siste av de 386 plassene i nasjonalforsamlingen.